Kollisjon høyt oppe i luften

For at det skal bli laget hagl må det være varmt ved bakken og kaldere i høyden. Da vil lufta ved bakken være forholdsvis lett og stige til værs.

Luften som stiger skaper skyer, og jo høyere den kan stige desto kraftigere blir bygeskyene. Inne i slike skyer flytter luften seg opp og ned, - og det er da det skjer...

Et gigantisk eksemplar av hagl.

Foto: Jon Anders Martinussen

Når de blir store så faller de ned

Regn, snø og sludd transporteres rundt i skyene. De kolliderer ned hverandre, smelter sammen og vokser seg større og større inntil vekta blir stor nok til at de faller ut av skyen.

Isklump på ett kilo

Verdens største hagl kan ha en diameter på 12-13cm. Isklumpen kan bli rundt 1kg og kan forårsake stor skade.

I Norge forekommer de kraftigste haglskurene i forbindelse med ettermiddagsbyger om sommeren, men diameteren overstiger sjelden 1-2 cm.

Om vinteren er det vanlig med sprøhagl i kyststrøkene ved bygevær fra vest-nordvest. Sprøhagl er mer porøse/hvitere enn ishagl og har en diameter opp til 0,5 cm.

Vår-haggel

I april er det ikke så varmt ved bakken som det er om sommeren. Men siden solen varmer, og bakken begynner å bli bar for snø, er det likevel stor forskjell opp til de kalde vinter-temperaturene i atmosfæren. Det er denne temperaturforskjellen som gjør at luften stiger og det begynner å hagle.