- Nordvestpassasjen farbar

Mange oppdagere og eventyrere har prøvd seg på Nordvestpassasjen. Roald Amundsen brukte tre år på å seile den med «Gjøa» for drøyt hundre år siden.

Foto: SCANPIX ARKIV/SCANPIX

Roald Amundsen var den første som seilte Nordvestpassasjen i sin helhet. Tre år brukte han - fra 1903 til 1906.

Ferden er blitt vurdert som en av de farligste og vanskeligste ekspedisjoner i polare strøk, og Amundsen foretok den på den ombygde lille fiskebåten "Gjøa".

Men det var en canadisk skonnert som gjorde reisen på bare ett år, og i dag er passasjen opphav til uenighet mellom Canada og USA.

USA ser på den som internasjonalt farvann, mens Canada mener at den er canadisk.

Uenigheten har i høy grad med økonomi å gjøre. Skip som skal fra Asia til Europa, sparer 4000 kilometer om de kan bruke passasjen i stedet for å benytte dagens shippingruter gjennom Panamakanalen, og nå er det mulig at den globale oppvarmingen kan gjøre den farbar i store deler av året.

- Historisk lite is

Satellittbilde fra ESA i september. Den mest direkte maritime ruten (gul linje) er isfri, og den andre (blå linje) er bare delvis blokkert av is.

Foto: ESA/AFP

Isdekket i Nordvestpassasjen er nå historisk tynt, og passasjen er åpen og fullt seilbar, kunngjorde Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA tidligere i denne måneden.

Det var satellittbilder tatt i begynnelsen av september som viste dette, og isen på bildene dekket også et mindre område enn noen gang før siden satellittmålingene begynte i 1978.

Området som var dekket av is, var redusert til rundt 3 millioner kvadratkilometer, 1 million kvadratkilometer mindre enn den tidligere bunnrekorden i 2005 og 2006.

I de siste ti årene har det vært en gjennomsnittlig reduksjon på 100.000 kvadratkilometer i året, så en reduksjon på 1 million kvadratkilometer fra et år til det neste forbløffet forskerne.

Raskere smelting

Og den raske issmeltingen øker bekymringen for tempoet i de globale klimaendringene. Målinger har vist at oppvarmingen i arktiske områder har vært betydelig større enn i andre deler av verden.

FNs klimapanel anslår i sin siste hovedrapport at Arktis kan være så godt som isfritt rundt 2070.

Andre forskere mener det vil gå raskere blant annet på grunn av selvforsterkende mekanismer. Når isdekket krymper, bidrar det til ytterligere oppvarming av havvannet, og dermed enda mindre is.

Mange forskere ser dessuten for seg mulige konflikter i farvannene i nord som en følge av at klimaendringene vil gjøre tidligere ugjestmilde områder som Nordvestpassasjen farbar og økonomisk attraktiv.

Det blir for eksempel anslått at disse områdene kan ha opptil 25 prosent av de ennå ikke registrerte forkomstene av verdens olje og gass, noe som kan komme til å by på store utfordringer miljømessig og folkerettslig.

Canadiske båter på patrulje i Arktis under Operation Nanook i august i år. Et mål for øvelsen var å verne om andets interesser i Arktis.

Foto: MICHEL COMTE/AFP

Nytt kappløp

Den internasjonal krangel om hvem som skal kontrollere disse farvannene er allerede i gang.

Canada mener de har full råderett over de delene av Nordvestpassasjen som går gjennom deres territorialfarvann, mens både USA og EU mener hele Nordvestpassasjen må defineres som et internasjonalt strede, som etter havretten skal være åpent for skipsfart.

- Dette er en passasje for internasjonal skipsfart, og USA er ikke alene om å ha dette synet. Det deles av flertallet av verdens land, sier USAs ambassadør i Canada, David Eilkins.

Men i august fastholdt Canadas statsminister Stephen Harper landets krav på passasjen.

Det gjorda Canada alt i 1973, og de er ikke alene om å ha territoriale krav i området.

Tidligere i august plantet mannskapet på russiske ubåter et flagg på havbunnen under Nordpolen, som ifølge russiske forskere er en del av den russiske kontinentalsokkelen.

Det var rett etter dette Harper dro til Arktis for å fastholde Canadas krav, samtidig som han kunngjorde planene om en ny miltærbase i Resolute Bay ved Nordvestpassasjen.

Nesten samtidig reiste danske forskere fra Tromsø i håp om å kunne fastslå at Nordpolen henger sammen med Grønland, og også Norge har krav i området.

Også i Nordøstpassasjen smelter isen, og skipsruten gjennom den kan bli 40 prosent kortere enn dagens reise gjennom Suez.

Foto: C. INSROP 1999

Hittil er det Norge og Russland som i størst grad har rettet fokus mot de arktiske områdene. Russland fremsatte allerede i 2001 sine territorialkrav. Norge gjorde det samme i fjor, og nordområdene er en nøkkelsatsing for Norges regjering.

Samtidig blir det gjort forsøk på å få styring på kappløpet om naturressursene i Arktis. For få dager siden inviterte Danmarks utenriksminister og Grønlands landsstyreformann Norge, USA, Canada og Russland til en konferanse på Grønland i mai neste år.

Hensikten er at landene skal bli enige om at oppdelingen av Polhavet skal skje på fredelig vis, og at kreftene skal brukes på å bekjempe klimaendringer og ikke på å bekjempe hverandre, skrev Jyllands-Posten.

Arktis - et sårbart økosystem

Tyskere viser arktisk interesse

Pokerspill om Nordpolen

Det russiske flagg på havbunnen

SE OGSÅ ARTIKKEL AV ØYSTEIN JENSEN