MetOp weather satellite
Foto: ESA - AOES Medialab

Temperatur-trøbbel

Satellitter og termometre er ikke helt enige om hvordan temperaturen på kloden endrer seg. Hvem skal vi egentlig stole på? Må vi velge?

Det er sikkert som banken: Hvert år på denne tiden gjør forskerne opp regnskap for fjorårets temperatur. Like sikkert er det at debatten blusser opp: for hvordan kan man egentlig best ta tempen på kloden? Det er nemlig to ulike måter å gjøre dette på.

I januar 2016 forløp det omtrent slik:

Først kom verdens ledende klimaforskere på banen.

Kloden i 2015 var rekordvarm, sa de og viste til målinger gjort med termometre på bakken.

Så kom de sinte kritikerne.

Kloden i 2015 var ikke rekordvarm, sa de og viste til målinger gjort av satellitter mange kilometer over hodene våre. Det er satellittene som forteller sannheten, ikke termometerne, mener de.

For den uinnvidde (altså de fleste av oss) kan det fortone seg som et «enten-eller», som en kamp mellom moderne satellitter og tradisjonelle termometre. Men er det egentlig så enkelt? Må vi velge side?

Hold tungen beint i munnen – her er et forsøk på å nøste opp i temperaturtrøbbelet.

Vær-boye på havet

MÅLER HAVOVERFLATEN: Denne boyen ble sjøsatt utenfor Sør-Afrikas kyst i 2010.

Foto: NOAA

Ingen termometer i rumpa

Hadde man bare kunnet stikke et termometer i øret eller rumpa. Men nei, – å ta tempen på kloden er ikke som å ta tempen på en syk unge. Det er mye vanskeligere.

La oss starte med begynnelsen:

Mennesket har målt temperatur med termometer på bakken systematisk i over hundre år. Britene var først ute, og samlet globale data allerede fra 1850 og utover.

I dag omfavner tusenvis av termometre kloden. Noen står på bakken, andre flyter på havet. Noen leses av automatisk mens andre blir lest av mennesker. Forskerne samler inn målingene, legger dem sammen og regner ut et gjennomsnitt.

 Banevokter og meteorolog Olav Rundtom sjekker værstasjon i 1959

PÅ BAKKEN: Mens de offisielle værstasjonene står to meter over bakken måler satellittene hele 4-5 km opp i lufta. Her sjekker banevokter Olav Rundtom værstasjonen på Finse i 1959.

Foto: Børretzen, Sverre A. / NTB scanpix

Først i 1979 begynte vi å måle også fra satellitter. De måler ikke temperatur direkte, men stråling fra oksygenmolekyler 4–5 kilometer over hodene våre. Strålingen oversettes til temperatur.

For dem som lager statistikk er 37 år med satellittmålinger litt magert, og ofte viser forskerne til nettopp alderen når satellittene havner i skyggen av termometerne. Variasjonene i temperatur kan være uttrykk for en trend, men de kan også komme mer tilfeldig.

  • Hva er vanskelig med termometer/bakkemålinger og satellittmålinger? Se faktabokser nederst i saken.

Dette er de uenige om

Om man ser stort på det viser både termometre og satellitter det samme: Det blir varmere.

Ser man litt nærmere på tallene, kommer det frem forskjeller. Trenden er at temperaturen øker litt fortere på bakken enn oppe i høyden. Med 0,16 grader hvert tiår kontra 0,11 grader hvert tiår, ifølge CarbonBrief.

Satellitter og termometre er også uenige om en annen ting: Hva er egentlig de varmeste årene som er målt?

  • Termometerne forteller at 2015 var varmest.
  • Satellittene forteller derimot at 1998 var varmest, mens 2015 havner på en tredjeplass.

Her kan du se nærmere på hva termometermålingene (blå linje) og satellittmålingene (rød linje) viser:

Global temperatur - satellitt og termometer
Foto: Helge Drange

Klimarealistene: – Temperaturen bak tante Olgas vedskjul er ikke relevant

Organisasjonen Klimarealistene har lite tro på termometermålinger. Man må måle temperaturen i høyden for å forstå hva som skjer, sier deres redaktør Geir Aaslid i et innlegg fra februar.

– Til sammenligning er temperaturen bak vedskjulet til tante Olga i Drykkjedalen ikke relevant i det hele tatt, men klimaskremmerne insisterer på at det er bakkemålt temperatur (...) som er best.

Ole Henrik Ellestad

OLE HENRIK ELLESTAD: Har lite tillit til termometre og måten målingene blir bearbeidet på.

Foto: privat

Kjemiprofessor Ole Henrik Ellestad i Klimarealistenes vitenskapelige råd har følgende forklaring på hvorfor de foretrekker satellitter fremfor termometermålinger.

  1. Satellittmålingene er mer presise og gjøres oftere og med mer kontrollerbare metoder enn bakkemålinger. Værballonger og GPS-målinger bekrefter tallene.
  2. Bakkemålt temperatur har svakheter, som såkalte «urbane varmeøyer» (byer som vokser og gir kunstig varme) og at dekningen er dårlig over hav, i polområder og steder med lite befolkning.

Målingene gjort på bakken blir systematisk etterjustert, sier Klimarealistene i en e-post til til Yr.

– I praksis utgjør [justeringene] administrativt menneskeskapt
oppvarming
fordi man ustanselig endrer på fortidens temperatur.

Satellittforsker: – Bakkemålinger mest pålitelig

Klimarealistene møter motstand fra uventet hold. I videoen under kan du se Dr Carl Mears som er seniorforsker ved Remote Sensing Systems, organisasjonen som står bak den ene satellittbaserte måleserien kalt RSS. Han forklarer prosessen med å sy sammen de ulike satellittmålingene.

Å samkjøre tall fra satellittene er minst like komplisert som å samkjøre termometermålingene, sier Mears og konkluderer:

– Sannsynligvis er satellittdataene mindre pålitelige enn bakkemålingene.

Det er mange flere forskere som har gått bakkemålingene etter i sømmene enn tilfellet er med satellittmålingene, begrunner Mears det hele med.

Norsk romforsker: – Vi kan ikke velge

Forskingssjef Terje Wahl i Norsk Romsenter

TERJE WAHL: Vil ikke velge mellom termometer eller satellitt.

Foto: Unni Eikeseth, NRK

Det er få norske forskere som arbeider med satellittmålt temperatur. Terje Wahl ved Norsk Romsenter er blant dem som likevel følger godt med og som blogger om temaet på forskning.no.

Han ser ikke noe poeng i at vi må ta side i denne saken.

– Man kan ikke velge mellom termometre eller satellitter, for de måler på to forskjellige steder. Den ene ved overflaten og den andre noen kilometer oppe i lufta. Det er ingen selvfølge at det skal være likt.

Om ulikhetene skyldes faktiske forhold eller måleteknikk er fortsatt et ubesvart spørsmål, sier han. Men det er logisk at lufta nær bakken blir fortere varm, legger han til. En viktig grunn er at havisen smelter og slipper til mer varme.

– Åpent vann i stedet for sjøis gir seg mye større utslag i temperaturen ved overflaten enn oppe i atmosfæren der satellittene måler. Sånne ting monner.

Klimaforsker: – Havet er viktigst

Tore Furevik

TORE FUREVIK: Er mest bekymret for oppvarmingen av havet.

Foto: Arkivfoto: UiB

Tore Furevik, havforsker og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, vil ikke gjøre noe stort nummer ut av forskjellene mellom satellitter og termometre. Satellittene har målt for kort tid til at det kan konkluderes, sier han.

Furevik vil heller vende blikket ned i havet enn opp i atmosfæren. Havet dekker 70 prosent av kloden og nå har oppvarmingen eksplodert. På 18 år har verdenshavene tatt opp like mye varme som i de 130 årene før.

Om ikke havet hadde tatt til seg varmen, hadde temperaturen på landjorda økt mer.

– Oppvarmingen i havet er et endelig og udiskutabelt bevis på at jorden blir varmere, sier Furevik og får støtte fra kollega og havforsker Helge Drange.

– Avvik mellom bakkemålt temperatur og satelittmålt temperatur er i denne sammenhengen, om ikke en bagatell – så i alle fall langt fra den viktigste faktoren for å forstå hva som skjer, sier Drange.

– Mennesket bor på bakken

Siste ord i denne saken er langt fra sagt. Men kanskje kan 2016 bringe oss et lite steg videre mot nye svar, for dette er året da satellittene skal vise hva de duger til.

I 2015 viste det varme værfenomenet El Niño voldsomme muskler i Stillehavet, noe som bidro til å gi (bakkemålt) varmerekord for 2015. Historien tyder på at El Niño-varmen etter hvert vil forplante seg oppover i høyden – og kanskje gir det utslag i satellittmålingene for 2016?

Enn så lenge topper det ekstreme El Niño-året 1998 satellittmålingene.

– Personlig har jeg tippet at satellittene i 2016 kommer til å være litt varmere enn i 1998. Det blir spennende å se. Dette er en tippekonkurranse med små pengepremier men stor ære og prestisje, sier Terje Wahl med et smil.

– Men kan jeg få komme med et hjertesukk, spør Wahl til slutt?

– Vi mennesker bor tross alt ved overflaten. Det er temperaturen her som er viktigst for oss.