603844480 Three polar bears in the Russian arctic
Foto: Josef Friedhuber / Getty Images/iStockphoto

Den store russiske klimanekten

Isen smelter under føttene på den russiske isbjørnen, men han som skal ta vare på bjørnen bekymrer seg ikke.

ARKHANGELSK (NORDVEST-RUSSLAND): – Global oppvarming er ikke farlig. Det er ingen grunn til å bekymre seg, sier Alexander Kirillov.

Folk i salen kaster overraskede blikk på hverandre. Vi er en samling journalister på kurs i Russland, sultne på ny kunnskap om Arktis, og han som snakker kjenner dette området bedre enn de fleste.

Alexander Kirillov

MANN MED ANSVAR: Alexander Kirillov er direktør for den største nasjonalparken i Russland, Russian Arctic.

Foto: Astrid Rommetveit / NRK

Kirillov er direktør for den største nasjonalparken i Russland, «Russian Artic». På tokt hit har han selv sett hvordan sjøisen forsvinner når lufta og sjøen blir varmere.

Han vet at isbjørn uten is under labbene kan bli isolert på øyene, og reker sultne rundt hushjørnene på jakt etter mat. At den rødlistede hvalrossen også må krøke seg inn på fastlandet, når isen ikke er der. At permafrosten, limet i bakken, smelter, slik at kystlinjen vaskes bort av bølgene. At nye arter kommer til mens andre rømmer nordover i jakt på kulde.

Han vet hvor ekstremt sårbare økosystemene i Arktis er. Her er alle avhengig av alle. Det er skjebnesvangert for fellesskapet om noen skulle forsvinne.

Astrid Rommetveit foran Lenin-statue i Arkhangelsk

PÅ KLIMAKURS: Undertegnede foran Lenin-statuen i Arkhangelsk. Det er september og så kaldt at begge ytterjakkene må på.

Foto: Privat

Mange venter at direktøren skal være like bekymret som flertallet av verdens klimaforskere, som sier at menneskene bidrar til å gjøre Arktis varmere i rekordtempo. Men det er han altså ikke.

Det skal vise seg at direktøren har helt andre ting å bekymre seg for.

Ville vakt oppsikt i Norge

To dager tidligere har en av forskerne ved nasjonalparken, Viktor Kuznetsov, fortalt det samme som direktøren. Oppvarmingen av Arktis er bare forbigående.

– Det er solen, ikke menneskene som styrer klimaet på jorda. Alt er helt naturlig. Snart kommer en ny istid, sier forskeren og sikter til teorier om at sola snart kan gå inn i en periode med lav aktivitet og derfor kjøle ned kloden.

Mange av journalistene vet at dette er i strid med rådende klimaforskning, som viser at solens nedkjølende effekt i beste fall vil være minimal.

Jeg kjenner det boble i nysgjerrigheten. Klimaskepsis finnes i alle land og Norge er intet unntak, – men i Norge ville sannsynligvis slike uttalelser fra offentlige myndighetspersoner vakt oppsikt.

Skråsikkerheten til den russiske direktøren og hans forsker overrasker. Er det slik russere flest tenker om klima?

Walrus on an ice flow Franz Josef Land

Russland er umulig å overse

La det først være sagt: Det russerne tenker om klima betyr noe, for i klimasammenheng er dette landet en gigant.

Som verdens største land eier russerne halve kystlinjen i Arktis, mens syv andre land deler på den resterende halvdelen. I tillegg er Russland verdens femte største utslippsnasjonen av klimagasser – og verdens største eksportør av olje og gass.

Skal verden ta vare på klimaet og den arktiske naturen, slik man bestemte med Parisavtalen i desember 2015, må Russland være med på laget.

Kart som viser Russland og Arktis

EIER HALVE KONGERIKET: Russland eier halve kystlinjen i Arktis. På kartet ser du stedene som bli omtalt i denne artikkelen.

Foto: iStock

– Det er jævlig kaldt

Hva er det med den russiske klimaskepsisen? Jeg ringer til Salve Dahle – en av dem som kjenner Russland fra innsiden. I 25 år har direktøren for Tromsø-baserte Akvaplan arbeidet med miljøovervåkning og akvakultur nordvest i landet.

Jeg kan formelig høre marinbiologen nikke i andre enden. Historien om den russiske nasjonalpark-direktøren overrasker ham ikke.

– Dette er ikke nytt. Du skal ikke jobbe lenge med russere før du erfarer at de har en annen innfallsvinkel enn det som er standard vestlig. Det er en gjennomført holdning hos forskere og menigmann, på politisk og industrielt nivå, sier Dahle.

Kjenn på det russiske været, så forstår du, sier Dahle.

– Russland er jævlig kaldt. Om du kommer til Sibir i 60 minusgrader og sier at de må bekjempe global oppvarming blir du ikke akkurat profet. Hvert år fryser folk i hjel i Russland på grunn av mangel på energi.

RUSSIA-COLD-WEATHER

NOVOSIBIRSK: Da dette bildet ble tatt i desember 2012 var det 31 minusgrader i den sibirske hovedstaden. Flere steder i Sibir har det blitt målt under 60 minusgrader om vinteren.

Foto: VALERY TITIEVSKY / Afp

Sibir har ekstrem kulde, men også i resten av Russland er det kaldt. I januar finnes omtrent ikke ett sted i dette enorme landet som har gjennomsnittstemperatur over null grader.

Et varmere klima kan med andre ord være musikk i frosne russiske ører. Men denne historien stopper ikke med været. Langt der ifra.

Der ingen skulle tro at noen kunne bygge

Rørkonstruksjoner på havnen i Arkhangelsk

SKAL NED I FROSTEN: Stålrørene skal ned i den frosne bakken og bidra til å holde havneanlegg og bygninger i Sabetta oppe.

Foto: Astrid Rommetveit / NRK

Vi blir tatt med til havnen i Arkhangelsk. På kaikanten ligger store stålkonstruksjoner klare til å bli løftet ombord på lasteskip – og snart utgjør de bærebjelker i et ekstremt byggeprosjekt enda lenger nord i landet.

Mellom permafrost og sjøis på Yamalhalvøya vokser en ny industriby, Sabetta, frem, med flyplass, havn og atomkraftverk. I området rundt ligger gass, både på fastlandet og under havbunnen, som russerne – mot alle iskalde odds – skal hente opp, fryse ned og sende videre med skip.

Et stykke unna, sør for Novaja Semlja, ligger oljeplattformen Prirazlomnoye med tung sjøis på alle kanter. Isen er i kontinuerlig bevegelse og treffer riggen med voldsomme krefter, men enn så lenge har konstruksjonen stått imot: Prirazlomnoye omtales som den første «is-motstandsdyktige» plattformen i verden.

I dette frosne og farlige landskapet er plussgrader og mindre sjøis en fordel. Russland har et vanskelig forhold til vesten og fokuserer stadig mer på markedene i Asia. Snarveien gjennom Nordøstpassasjen, isfri noen få måneder i året, gjør reisen dit atskillig kortere.

I dette landskapet er russerne også ganske alene om å bygge ut. De andre arktiske nasjonene velger, enn så lenge, å la områdene ligge i fred.

Russian Prirazlomnaya oil rig

– Avhengig av olje og gass

Det handler, ikke uventet, om penger. Arktis er en fossil gullgruve. Hele 30% av verdens uoppdagede gassressurser og 13% av oljeressursene ligger her, viser beregninger fra US Geological Survey.

Russlands tøffe økonomiske situasjon gjør dem langt mer desperat etter å bygge ut i Arktis enn land som USA og Canada, ifølge den amerikanske avisen politico.

Dette bekrefter Steffen Kallbekken, forskningsdirektør ved CICERO, som har fulgt internasjonal klimapolitikk i en årrekke.

– Russland er nok et av de mest klimaskeptiske landene du finner. Forklaringen er at de er sterkt avhengige av olje- og gasseksport, sier Kallbekken, vel vitende om at energieksporten utgjør halve det russiske statsbudsjettet.

– President Putin er opptatt av å eksportere olje og gass, og å få best mulig betalt. I tillegg er han opptatt av de positive konsekvensene av klimaendringene. Russerne skriver under på de internasjonale klimaavtalene, men fører ikke noen klimapolitikk ellers.

Glemte vesten å få Russland med på laget?

Tilbake til Arkhangelsk og den russiske nasjonalparkdirektøren, som etter hvert møter kritiske spørsmål fra journalistene i salen. Hvordan kan han benekte det som FN og verdens ledende klimaforskere sier om at klimaendringene er menneskeskapt?

– Vitenskap handler om å tjene penger. Du får bare finansiering hvis du vinkler forskningen rett. Vi kan ikke stole hundre prosent på FN sitt klimapanel slik dere i vesten gjør. Jeg velger å være kritisk og ikke tro alt jeg hører, sier han.

Senere forteller jeg Steffen Kallbekken om argumentene til nasjonalparkdirektøren. Dette er velkjente påstander om konspirasjon, sier han.

– Å bortforklare med konspirasjonsteori er et fellestrekk blant dem som er klimaskeptiske. Slik unngår du å diskutere selve vitenskapen.

Argumentene er velkjente også for Salve Dahle og Jan Gunnar Winther (direktør ved Norsk Polarinstitutt), men de to velger å snu på det hele. Russerne har en generell mistro til vesten, og kanskje er det ikke helt ubegrunnet?

– De har en opplevelse av at vesten vil presse sin forståelse på andre land. Og nå skjer det også med klima, sier Dahle.

– Jeg kan forestille meg at russerne føler seg noe isolert. Hvis de rundt utøver press er det lett å gå i forsvarsposisjon. Den psykologien vil gjelde alle og ikke bare russere, sier Winther og forklarer at ideen om menneskeskapte klimaendringer ble født i vesten.

– Man kan jo spørre seg om vesten og FNs klimapanel har vært flinke nok til å få alle med på laget, spesielt i den tidlige fasen.

  • Se NRK Urix: Hvordan ser verden ut fra Moskva – når vesten er fienden?
Putin på ubåt i Barentshavet

VISER MUSKLER MOT VESTEN: Putin takker mannskapet på en ubat i Arkhangelsk i 2004. – Klimaendringer har alltid blitt overskygget av russiske økonomiske interesser, som igjen er tungt knyttet til militære konflikter og eksport av olje og gass, sier Marianna Poberezhskaya som underviser i internasjonale relasjoner ved Nottingham Trent University i England.

Foto: AP Photo/ITAR-TASS, Presidential Press Service

Mektige medier og politikere

En spørreundersøkelse fra 2015 viser at hver fjerde innbygger i Russland er skeptisk til at klimaendringene er menneskeskapt.

Dermed ender Russland opp som et av verdens fire mest klimaskeptiske land, sammen med USA, England og Australia.

Men det betyr også at mange har motsatt synspunkt, og i St.Petersburg finner jeg noen av disse. På Arctic and Antarctic Institute arbeider Russlands fremste polforskere, totalt 1000 personer.

– De fleste av forskerne her sier at klimaendringene er en miks av naturlig variasjon og menneskelig påvirkning. Det er ingen tvil om det, sier visedirektør Alexander Klepikov på telefon.

Mediene hindrer forskerne i å bli hørt, legger han til.

– Problemet i Russland er journalistene. De trenger skandaler hvor folk kjemper på radio og tv, og da inviterer de folk som ikke tror på klimaendringer.

I 2004 var det derimot politikerne som tok avstand fra forskernes budskap, da verdens første store rapport om klimaendringer i Arktis, ACIA-rapporten, ble lagt frem i St. Petersburg. Jan Gunnar Winther var selv til stede.

– Det var tydelig at de russiske forskerne stod fullt og helt bak rapporten. Men jo høyere opp du gikk i næringskjeden, jo tydeligere ble skepsisen. Den siste som hadde ordet var Putins rådgiver på klima, og han benektet innholdet i rapporten fullt og helt, sier Winther.

Men kanskje er Russland nå ved et vendepunkt, for ting skjer både med Putin og de russiske mediene.

Frykter at oljeeventyret smelter bort

Bildet under viser en situasjon fra 30. november 2015. Det er like før det store klimatoppmøtet går av stabelen i Paris, og president Putin sier det som skal få mange til å lure: Er ikke Russland lenger i klimafornektelse?

– Klimaendringer har blitt et av de alvorligste problemene som menneskeheten står overfor, sier president Putin.

FRANCE-RUSSIA-CLIMATE-WARMING-COP21-PRESSER -

ET VENDEPUNKT: På klimatoppmøtet i Paris desember 2015 uttrykker Putin bekymring for klimaendringene. Tidligere har Putin gjort narr av klimaendringene – som i 2003, da han sa at et varmere klima var bra fordi folk ville slippe å kjøpe dyre pelskåper om vinteren.

Foto: MARTIN BUREAU / Afp

Det presidenten her vet, er at temperaturen i Russland har økt med tre-fire grader, mot en grad andre steder på kloden, og at Russland er blant landene i verden som blir mest berørt av klimaendringene.

Dette skremmer Russlands maktelite, som satser storstilt i nordområdene. Det sier redaktør Atle Stålesen (The Independent Barentsobserver) som har fulgt situasjonen tett i mange år.

– Russerne har bygget rørledninger, havneanlegg, fabrikker, olje- og gassfelt på Yamalhalvøya. Store deler står på permafrost som blir myr når det smelter, forteller han.

– I tillegg kan økt havnivå legge hele den flate halvøya under vann. Det er skumle perspektiver.

Russiske medier har også fokusert mer på klima den siste tiden. Dekningen er ikke stor, men den har gått opp. Lenge har mediene tiet stille, eller omtalt endringene som noe positivt, forteller den russiske medieforskeren Marianna Poberezhskaya.

I skyggen av andre problemer

Etter nærmere to timer med diskusjon står den russiske nasjonalparkdirektøren like fjellstøtt på sine argumenter om at klimaendringene ikke er noe å bekymre seg for.

Han har derimot mye annet å være bekymret for, som for eksempel mengdene med militært skrot som ligger i nasjonalparken etter den kalde krigen. Opprydningsjobben er enorm.

Den militære aktiviteten er fortsatt stor i nasjonalparkens områder.

Rustne tønner på Franz Josef Land

TIDENES OPPRYDNING: Tusenvis av oljetønner har blitt fjernet fra øyene i nasjonalparken Russian Arctic. Russerne håper å kunne tiltrekke flere turister hit i fremtiden.

Foto: Christopher Michel/Flickr

Penger er også noe som bekymrer. Skal hjulene gå rundt er parkdirektøren avhengig av økonomisk støtte fra næringslivet, inkludert oljebransjen. Midlene fra en bunnskrapt statskasse strekker ikke til.

Vi sier takk for oss og går ut på gaten. Den russiske journalisten Tatiana Britskaia i Novaja Gazeta, en av få frie russiske aviser, forstår hvorfor direktøren snakker som han gjør.

– Direktøren er ingen uavhengig person. Han avhenger både av militæret og av oljebransjen, sier hun.

Tatiana Britskaia og Anna Kireeva

OPPSUMMERER: Tatiana Britskaia og Anna Kireeva i samtale etter møtet med direktøren for nasjonalparken. – Holdningen til direktøren er veldig utbredt og støttet blant den russiske befolkningen, sier Kireeva.

Foto: Astrid Rommetveit

Et kaldt drag i lufta vitner om at den strenge russiske vinteren er på vei. Rundt oss står forfalne hus hvor folk skal holde varmen de neste månedene. Røde skilt forbyr folk å bade i den skitne elva som renner forbi.

Russere tenker ikke på global oppvarming, sier Britskaia, som selv skriver mye om forurensning fra industrien.

– I Russland er disse konkrete problemene for alvorlige. Satt på spissen, så rekker ikke naturen vår å lide under klimaendringene. Den vil bli drept av industrien før vi kommer så langt.

I folks hverdag overskygger økonomiske problemer det meste, legger Anna Kireeva fra russiske Bellona til.

– Folk har mer grunnleggende ting å tenke på, som mat og skolepenger til ungene. Hvis du sier at «klimaendringene er naturlig» slipper du å gjøre noe med problemet. Da har du én ting mindre å bekymre deg for.