Klimaendringer minker havets evne til å stoppe klimaendringer
VIDEO: Et klipp fra dokumentaren «Havet - en karbonsluker» som sendes på NRK2 mandag 14. desember kl. 19.30.
Havet kan sluke våre utslipp. Men det vil ta 100 000 år.
Publisert 14.12.2009 14:25.
- Skriv ut
Havene tar opp i seg mer CO2 enn det atmosfæren gjør. Det er den gode nyheten.
Men klimaendringene gjør at havets evne til å sluke CO2 svekkes.
Det betyr en enda dårligere nyhet: Klimaendringene kommer til å gå fortere om atmosfæren må ta havets del av CO2-kaka.
- LES OGSÅ: Rekordmye CO2 i lufta
Slukhalsen er i ferd med å bli mett
Nord-Atlanteren har blitt sett på som en stor slukhals når det gjelder klimagassen CO2. Og det med rette. Halvparten av CO2-en vi mennesker har sluppet ut finnes i havene.
Men havet ser likevel ikke ut til å være den store klimaredningen.

JAKTER PÅ SVAR: Forskere tråler havet etter svar på hvor mye CO2 havet vil kunne sluke i framtiden.
Foto: Sylvi Inez Liljegren/NRK
FORSKER: Postdoktor Emil Jeansson vil finne svar på hvorfor havets evne til å ta begrense klimaendringer svekkes. Han er sentral i dokumentaren «Havet - en karbonsluker» som sendes på NRK2 mandag 19. desember.
Foto: Univisjon– CO2-innholdet i overflatevannet stiger fortere enn i atmosfæren, men det betyr også at sluket blir mindre effektivt, forklarer professor Truls Johannessen ved Universitetet i Bergen.
Havet tar nå opp halvparten så mye CO2 nå som på midten av 1990-tallet. Grunnen ser ut til å være klimaendringene, mener forskerne.
Og når havet tar opp mindre av utslippene, øker klimaendringene.
Jakter på CO2-svar for framtida
Forskere ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen publiserte nylig en artikkel i det internasjonale forskningsmagasinet Science.
Mandag 19. desember vises dokumentaren «Havet - en karbonsluker» om forskernes jakt på CO2-svar i havet på NRK2.
Gjennom forskningsprogrammet Carbo Ocean vil forskere finne svar på hvilken rolle havet kan spille som CO2-sluk i framtida.
– Vi ser hvilket komplekst system vi som mennesker opererer i og hvor risikabelt dette er. Derfor bør vi være «konservative» i våre avgjørelser når det gjelder de utfordringer vi står overfor med tanke på klimaendringer, sier professor Christoph Heinze ved Bjerknessenteret.
- LES OGSÅ: - Is og snø smelter i rekordfart
- LES OGSÅ: Smelter isen i Antarktis?
Les
Lenker
Siste klimasaker på yr.no
- Det varmeste tiåret
- Kan sluke CO₂, men havet er «fullt»
- - Evig istid i vente
- Harde sammenstøt i København
- Vurderer å «jukse» med klimaet
- Urfolk kan redde klimaet
- Smelter isen i Antarktis?
- Desperat jakt på klimakur
- Rekordmye CO2 i lufta
- Usikker klimaforskning sikker nok?
- Om verden blir fire grader varmere…
Varmast-kaldast-våtast
| 19. mars kl 7 til 19 | |
|---|---|
| Tafjord | 12,7 °C |
| Karasjok | -27,7 °C |
| Takle | 31,7 mm |
| 19. mars kl 19 til 20. mars kl 7 | |
| Sunndalsøra | 10,5 °C |
| Suolovuopmi Lulit | -27,9 °C |
| Takle | 55,7 mm |





