Desperat jakt på klimakur

KREATIVE LØSNINGER: Solskjermer i verdensrommet kan være et bidrag til å minke følgene av klimaendringene, mener professor Jón Egill Kristjánsson ved Universitetet i Oslo.
Foto: Roger AngelGjødsel i havet, solskjerm i verdensrommet og støvsuger i atmosfæren. Dette er ikke science fiction.
Publisert 30.11.2009 11:41.
- Skriv ut
Risikable metoder for å senke jordas temperatur kan bli siste utvei i kampen mot klimaendringene, frykter forskere. Gigantiske solskjermer i verdensrommet diskuteres i fullt alvor som et mulig miljøtiltak.
Andre muligheter er å forsøke å lage flere skyer, gjødsle havet for å spre alger som spiser CO2, eller å suge klimagasser ut av lufta.
Science fiction?
Forslagene høres kanskje mest ut som science fiction, men de er gradvis kommet høyere på dagsordenen i seriøse forskermiljøer.
Årsaken er de enorme globale klimagassutslippene, som verdens politikere så langt ikke har villet eller klart å gjøre noe med.
– Vi har ekstreme, ukontrollerte utslipp av CO2. Problemet med klimaendringene har vi kjent til i over 20 år, og likevel har vi ikke gjort noe, sier Jón Egill Kristjánsson, professor i meteorologi ved Universitetet i Oslo.
- HVA ER GEO-ENGINEERING: Vil «slukke» global oppvarming
- NORSK OPPFINNELSE: Suksess i Sahara
- MANIPULERER VÆRET: Kinas værmakere skapte sol
Kan ha bivirkninger

– Metodene har potensielt farlige bivirkninger. Samtidig kan det være farlig å ikke gjøre noen ting, sier Jón Egill Kristjánsson, professor i meteorologi ved Universitetet i Oslo.
Foto: Gudmund DalsbøTil tross for Kyoto-avtalen og mange år med intrikate klimaforhandlinger har utslippene bare fortsatt å øke - med unntak av en mulig nedgang i år på grunn av krisen i verdensøkonomien.
Og etter hvert som frykten for dramatiske klimaendringer er blitt større, har forslagene om global temperaturregulering fått mer oppmerksomhet.
– Metodene har potensielt farlige bivirkninger. Samtidig kan det være farlig å ikke gjøre noen ting, sier Kristjánsson, som deltar i et EU-finansiert forskningsprosjekt som skal se nærmere på noen av de foreslåtte teknikkene.
Kalles geo-engineering
De er kjent under navnet geo-engineering på engelsk og har det til felles at de aldri er blitt prøvd ut i særlig grad. Derfor er det fortsatt usikkert om noen av metodene vil være effektive. Ingen vet heller hva de kommer til å koste.
Kristjánsson beskriver forslagene som desperate nødløsninger, men mener likevel at de ikke kan forkastes og at det er nødvendig å forske på dem.
Trenger kunnskap
Også det ærverdige vitenskapsakademiet Royal Society i Storbritannia har tatt til orde for mer forskning på temaet.
Tidligere i høst presenterte Royal Society den mest omfattende rapporten om geo-engineering så langt, og en av konklusjonene var at det trengs mer kunnskap.
– Vi ville ikke gjort jobben vår hvis vi ikke gjorde det vi kunne for å forstå potensialet, usikkerheten og risikoen knyttet til disse mulighetene i tide, sier professor Ken Caldeira ved amerikanske Stanford University til nyhetsbyrået AFP.
Jordens nye solbrille?
De ulike formene for geo-engineering kan være farlige på forskjellige måter. Et eksempel er risikoen for at en gigantisk «solbrille» i verdensrommet blir for kraftig, slik at vi får global nedkjøling i stedet for oppvarming.
Et annet forslag går ut på å spre svovelpartikler i atmosfæren som skal hindre noen av strålene fra sola i å nå jorda. Men det er en risiko for at partiklene skader ozonlaget, som beskytter mennesker og dyr mot kreftfremkallende ultrafiolett stråling.
Luftig visjon
Royal Society tror teknikker for å suge CO2 ut av lufta er tryggere enn å prøve å stanse solstråler på vei mot jorda.
Jón Egill Kristjánsson mener på sin side det er interessant å se nærmere på skip som kan sprøyte opp vanndråper i lufta for å danne flere lavtliggende skyer. De vil igjen kunne hindre en del av energien fra sola i å nå jorda.
– Et tillegg til utslippskutt
Tilhengere av geo-engineering understreker at teknikkene ikke må bli en erstatning for kutt i klimautslippene, men brukes som et ekstra tiltak dersom det viser seg at den globale oppvarmingen er i ferd med å løpe løpsk.
Miljøvernere er likevel bekymret for at satsing på global temperaturregulering vil svekke politikernes motivasjon til å redusere utslippene av CO2.
(NTB)Les
Lenker
Siste klimasaker på yr.no
- Det varmeste tiåret
- Kan sluke CO₂, men havet er «fullt»
- - Evig istid i vente
- Harde sammenstøt i København
- Vurderer å «jukse» med klimaet
- Urfolk kan redde klimaet
- Smelter isen i Antarktis?
- Desperat jakt på klimakur
- Rekordmye CO2 i lufta
- Usikker klimaforskning sikker nok?
- Om verden blir fire grader varmere…
Varmast-kaldast-våtast
| 21. mars kl 7 til 19 | |
|---|---|
| Kristiansand/Kjevik | 11,6 °C |
| Majavatn | -21,8 °C |
| Kise | 10,6 mm |
| 21. mars kl 19 til 22. mars kl 7 | |
| Nelaug | 7,2 °C |
| Sihcajavri | -27,6 °C |
| Tromsø | 8,4 mm |




