My places
Velg språk / Choose language:

Myter og fakta om klimaendringer

70 meter mer hav? Betalte forskere? Har sola skylda? Forskerne svarer på mytene om global oppvarming.

Klima er et hett tema. Debatten er fulle av motstridende påstander og misoppfatningene er mange.

Her tar forskere fra Bjerknessenteret for klimaforskning for seg noen av de vanligste påstandene.

Les også: Myter, misforståelser og fakta om klimaendringer fra Meteorologisk institutt

Les også: Hva er global oppvarming?

1. De menneskeskapte utslippene av klimagasser som CO2 kan ikke forårsake noen global oppvarming da de er små i forhold til de naturlige utslippene.

Dette er en myte. De naturlige utslippene tar del i et kretsløp der utslipp og opptak er i balanse.

De menneskeskapte utslippene kommer i tillegg og forrykker denne balansen: det er ikke totalomsetningen som bestemmer et eventuelt underskudd i en bedrift, det er forskjellen mellom utgifter og inntekter.

De menneskeskapte utslippene av klimagasser er små sammenliknet med naturens egne kretsløp hvor blant annet havets opptak og utgassing av CO2, plantenes fotosyntese og nedbrytning av organisk materiale inngår.

Dette er ikke et argument mot en menneskelig påvirkning av klima. Menneskeskapt CO2 hoper seg opp i atmosfæren, og bidrar til å varme opp kloden på en selvforsterkende måte.

Siden førindustriell tid har luftens innhold av CO2 har økt med mer enn 30 %, mens innholdet av metan har økt med 17 %. Vi må mer enn 650.000 år tilbake for å finne høyere innhold av klimagasser i atmosfæren.

Dette viser at de menneskeskapte utslippene av klimagasser langt overgår naturens evne til å ta opp disse gassene. Disse endringene i klimagasser er 20 ganger raskere enn de observerte naturlige endringene.

2. Økende innhold av CO2 i atmosfæren har ingen oppvarmende effekt.

Dette er en myte. CO2 er en klimagass som slipper gjennom innkommende solstråler og absorberer en del av energien fra utgående varmestråling fra jorden.

Med økende CO2-innhold vil stadig mer av den utgående varmestrålingen bli fanget i atmosfæren, og følgelig øker oppvarmingen.

CO2 vil bidra til økende drivhuseffekt i lang tid framover; vi er langt fra en situasjon hvor økende CO2-innhold ikke vil føre til økende temperatur. Dette i motsetning til hva noen hevder.

3. Det er økende solaktivitet som er grunnen til at temperaturen øker på jorden, ikke økende innhold av drivhusgasser i atmosfæren.

Dette er en myte. Det er i hovedsak kombinasjonen av solinnstrålingen og atmosfærens innhold av klimagasser som bestemmer temperaturen på jorden.

Ser vi på variasjoner i solinnstrålingen, kan disse forklare rundt 10% av den observerte oppvarmingen siden år 1750, mens bidraget over de siste tiårene har vært negativt (dvs. skulle ført til en temperaturnedgang).

Det er kun økende innhold av klimagasser i atmosfæren som kan forklare den observerte temperaturøkningen.

4. Økningen av luftens innhold av CO2 skyldes utslipp fra vulkaner, ikke menneskeskapte utslipp.

Dette er en myte. Det er en rekke grunner til at vi vet at det er menneskeskapte utslipp av CO2 som er årsaken til at luftens CO2-innhold øker.

Vi vet at vi forbrenner kull, olje og gass, at vi hogger ned skog, at CO2-utslippene er størst på den nordlige halvkule, at CO2-utslippene kommer – i hovedsak – fra karbon fra planter, at CO2-molekylene som tilføres atmosfæren er gamle, og at atmosfærens oksygeninnhold avtar i takt med økende CO2-innhold.

Setter vi dette sammen er det bare én mulig kilde til luftens økende CO2-innhold: Menneskeskapte utslipp av CO2.

5. Økningen av luftens innhold av CO2 skyldes utgassing fra verdenshavene, ikke menneskeskapte utslipp.

Dette er en myte. Det kan i dag måles at verdenshavenes innhold av CO2 øker, følgelig kan ikke verdenshavene være kilde for luftens økende innhold av CO2.

Verdenshavenes økning av CO2 skyldes at CO2 er en gass som løses i vann. Så med økende CO2-innhold i luften øker også havets innhold av CO2, først i verdenshavenes overflatelag, siden i dyphavet. Dette er målbart og udiskutabelt.

Det er økningen i verdenshavenes CO2-innhold som gjør at verdenshavenes pH-verdi nå avtar (at verdenshavene blir mindre alkalisk eller at de blir ”surere”), og som over tid vil påvirke marine organismer som danner kalkskall.

6. All den tid en ikke kan varsle været en uke fram i tid, kan en ikke ha tillit til de modellene som skal beskrive framtidens klima.

Dette er en myte. Klima er gjennomsnittsværet over årstider, år, tiår og enda lengre tidsskalaer. Å beskrive framtidens klima er ikke det samme som å varsle været kontinuerlig – og riktig – dag for dag en gang i framtiden, for eksempel for juli måned 2038.

En tørr og mild sommer kan ha noen kalde dager med vind og regn. Et "klimavarsel" skal beskrive middeltilstanden over mange år, mens et værvarsel skal treffe svingningene i været med nøyaktig tid, sted og utbredelse.

7. Ekstreme værhendelser er et resultat av klimaendringer.

Dette er en myte ... og fakta. Enkeltstående tilfeller av ekstremvær kan ikke entydig knyttes til klimaendringer. Det er derfor ikke slik at enhver unormal værhendelse skyldes de pågående klimaendringene.

MEN det er sannsynlig at ulike former for ekstremvær vil endre seg når klimaet endrer seg. For eksempel er det observert en tydelig tendens til mer ekstremnedbør gjennom de siste 50 år i mange deler av verden, deriblant Europa.

Det er en rekke grunner til dette: Stormbanene forventes å trekke mot høyere breddegrader i et varmere klima, fordampningen fra havet i tropene vil øke når havtemperaturen stiger og varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft.

Når så hyppigheten av ekstreme værhendelser endrer seg og dette er i tråd med vår forståelse for hvordan klimaet fungerer, kan vi slå fast at endringene er (delvis) et resultat av klimaendringer.

8. Golfstrømmen vil stoppe opp pga klimaendringene slik at det blir kaldere, ikke varmere, i Norge.

Dette er en myte. Klimamodellene viser at styrken på Golfstrømsystemet kan bli svekket med omlag én tredjedel i løpet av dette århundre.Dette betyr redusert varmetransport fra sør mot nord i havet.

MEN siden økende lufttemperatur mer enn kompenserer redusert varmetransport i havet, vil temperaturen øke i Norge selv med en redusert Golfstrøm.

Det er også slik at vi forventer at den østligste greinen av Golfstrømsystemet – den som strømmer inn i De nordiske hav like nord for Skottland – vil opprettholdes selv om Golfstrømmen svekkes lenger mot sør.

Det er derimot mulig at områdene ved Island og Sør-Grønland ikke vil oppleve noen temperaturøkning grunnet svekkelse av den vestlige greinen av Golfstrømmen.

9. Dersom den globale oppvarmingen ikke blir bremset vesentlig med omfattende utslippsreduksjoner vil det om 50-100 år ikke være mer sjøis igjen i Arktis.

Dette er en myte ... og fakta. Gjennomsnittstemperaturen på Nordpolen er i dag under -30 °C fra og med desember til og med mars. Selv om den menneskeskapte globale oppvarmingen kan komme opp i 5 °C i Arktis i løpet av 100 år vil sjøen fryse om vinteren.

MEN om sommeren – spesielt august og september – viser modellene at isen i Arktis kan smelte helt, og vi får da et nytt isdekke hver høst som kommer til å være vesentlig tynnere enn de 2-3 m vi har i gjennomsnitt i Arktis i dag. Et nær isfritt Arktis i august og september kan forekomme fra to til tre tiår fra nå.

10. Dersom all isen på jorden smelter kan vi få en havnivåstigning på opp til 70 meter.

Dette er fakta, men også misvisende. Skulle all is på land smelte, inkludert Grønlandsisen og isen i Antarktis, så vil verdenshavene stige med rundt 70 meter.

MEN en fullstendig nedsmelting av landisen er ikke et realistisk scenario. Derimot kan vi få en delvis smelting, og da i første omgang av Grønlandsisen.

Går vi tilbake ca. 125.000 år, til en periode da den nordlige jordaksen var rettet mot solen, var sommertemperaturen i nordområdene 3-5 grader høyere enn i dag, cirka én tredjedel av Grønlandsisen var smeltet og havnivået stod 4-6 m høyere enn i dag.

I denne perioden er det sannsynlig at havnivået økte med cirka én meter per århundre.Det er derfor grunn til å tro at havnivået kan øke med opptil én meter i løpet av dette hundreåret dersom vi ikke klarer å begrense utslippene av klimagasser.

11. Det har blitt hevdet at havområdet ved Maldivene i Indiahavet ikke stiger, og at dette tyder på at det globale havnivået ikke stiger.

Dette er en feiltolkning. For det første, viser kystmålinger at det globale havnivået har steget med 17 cm de siste hundre år.

Stigningen har akselerert siden tidlig på 1990-tallet, og er nå på vel 3 millimeter i året. Fra årsskiftet 1992/93 har havnivået blitt overvåket basert på høypresisjons satellittmålinger i tillegg til tidevannsmålinger.

For det andre, selv om havet i middel stiger, betyr ikke dette at alle havområdene stiger like raskt over alt. Det er også noen havområder hvor havnivået synker.

Det er flere grunner til at vi får lokale endringer i havnivået; endringer i lufttrykk, endringer i havets vertikale fordeling av temperatur (og i noen grad salt) og variasjoner i havsirkulasjonen er noen eksempler på dette.

Når det gjelder havnivået ved Maldivene er det stor år-til-år variasjon i havnivået pga variasjoner i monsunsystemet og El Niño-fenomenet. Men midler en over noen tiår, viser stasjons- og satellittmålinger at havnivået ved Maldivene stiger.

Går en derimot noe vest for Maldivene, synker havnivået. Men det siste kan altså ikke brukes som et argument for at det globale havnivået ikke stiger.

12. I steinalderen var det enda varmere enn nå; så varmt at det vokste trær på Hardangervidden. Det tilsier at den globale oppvarmingen i dag har naturlige årsaker og ikke menneskeskapt.

Det er riktig at det i steinalderen, for 8000-6000 år siden, var høyere temperaturer og trolig høyere enn vi har opplevd til nå i Norge og i nordlige områder. Årsaken til dette var at jordaksens helningsvinkel og jordens plassering i jordbanen gjorde at jorden var nærmere solen om sommeren, noe som bidro til at solinnstrålingen om sommeren var 10 prosent høyere enn i dag.

Oppvarmingen i steinalderen var videre regionalt betinget, spesielt sterk på høye breddegrader mens det i tropene var enten bare en svak oppvarming eller kaldere enn nå.

MEN årsakene til oppvarmingen i dag kan ikke forklares ved naturlige årsaker. Tar vi i betrakting kun naturlige strålingspådriv skulle ha hatt en avkjølende, og ikke oppvarmende, effekt på jorden siste 50 år.

Samtidig har vi hatt en økning i CO2-innholdet i atmosfæren på mer enn 30 prosent siden førindustriell tid med en særlig bratt stigning siden 1950-tallet.

Den globale oppvarmingen vi opplever nå skiller seg også ut fra tidligere tider ved at den er nettopp global, som gir høyere temperaturer både i tropene og på høye breddegrader. Dette samsvarer med det mønsteret vi forventer som effekt fra klimagassene.

13. Nittiåtte prosent av breene i Norge vil være borte ved slutten av dette århundret på grunn av klimaendringer. Men breene har også vært nedsmeltet i tidligere varmeperioder.

Det er riktig at breene har vært nedsmeltet før, særlig under varmeperioden i steinalderen for 8000-6000 år siden. Årsaken til dette var at solinnstrålingen om sommeren var 10 prosent høyere enn i dag, som en følge av at jorden var nærmere solen om sommeren mens i dag er jorden nærmere solen om vinteren (se også forklaring myte 12).

Bortsmeltingen av breene i denne perioden tyder på at det har vært en kombinert effekt av høye sommertemperaturer og lite vinternedbør.

I dagens situasjon forventer vi å få mer nedbør, men det klarer ikke å kompensere for høyere sommertemperaturer på lengre sikt. De fleste isbreene i Norge har smeltet mye tilbake siden 2001, og noen av breene har ikke vært så små siden Middelalderen.

14. Et stort vulkanutbrudd kan stoppe den globale oppvarmingen.

Dette er en myte. Riktignok får vi en nedkjølning etter store utbrudd som varer i 3-5 år. Etter den tid er partiklene som skygger for solen ikke lenger til stede i atmosfæren. En serie med gjentatte vulkanutbrudd vil i beste fall dempe eller utsette den globale oppvarmingen.

15. Uansett hva vi gjør med utslippene av klimagasser så vil den globale oppvarmingen fortsette.

Det er riktig at utslippene av klimagasser fram til nå, og den sakte oppvarmingen av verdenshavene, vil fortsette å øke temperaturen på jorden i flere tiår selv om alle utslipp ble stanset umiddelbart.

MEN det får stor betydning om klimagassinnholdet fortsetter å øke eller ikke. Derfor er det viktig å komme i gang med utslippsreduksjoner så snart som mulig. Klimagassene, særlig CO2 har lang oppholdstid i atmosfæren, og vil virke på klimaet i lang tid etter at utslippet har funnet sted.

16. FNs klimapanel består av gjeng middelaldrende menn som forsvarer sine posisjoner.

Dette er en myte. I arbeidsgruppe 1 i klimapanelet som la fram sin siste rapport i februar bestod forfatterne av 70 % nye forskere som ikke var med på å skrive den forrige rapporten.

Mange yngre forskere ble trukket inn, og 30 % av forfatterne tilhører denne kategorien.

17. Klimaforskning har vært og er et politisk virkemiddel.

Dette er en myte. Konspirasjonsaktige teorier om at det er den politiske dagsorden som har gitt premissene for den vitenskapelige forståelsen av klimaendringer og global oppvarming, er totalt ubegrunnede.

I den grad det er iverksatt nasjonale og internasjonale tiltak for å begrense den globale oppvarmingen, har dette vært et resultat av et stadig sikrere vitenskapelig grunnlag (og ikke omvendt).

(Bjernessenteret for klimaforskning)

Siste saker frå yr.no