Utfordringer med vindvarsling

Det lønner seg å lese Slik forstår du varslene på yr.no før du leser denne artikkelen, og Slik lager vi varslene på yr.no etterpå.

Slik måler og varsler vi vind: Beauforts vindskala

Vindretning og vindstyrke er avhengige av svært lokale forhold. De meteorologiske modellene som ligger til grunn for varslene på yr.no vil i en del situasjoner gi for lave vindstyrker og gal vindretning.

Derfor blir det forskjeller

Hovedgrunnen til dette problemet er at modellene må ha en forenklet beskrivelse; både av terrenget og av fjorder og innsjøer. Dermed vil ikke modellene beskrive vindforholdene godt nok der terrenget forårsaker en svært lokal styring av vinden .

Et annet resultat av at regnemodellene krever en forenklet beskrivelse, er at vinden "bremses" alt for mye i komplisert terreng. Med andre ord: I symbolvarslene på yr, som stammer fra regnemodellen, vil vinden til tider være feil varslet.

Hva kan jeg stole på?

- Vi anbefaler alle å lese meteorologens tekstvarsel i tillegg til å se på de grafiske varslene, sier informasjonsdirektør Heidi Lippestad på Meteorologisk institutt. Ofte vil meteorologen vite når modellenes vindvarsler ikke er gode, og da vil hun korrigere for dette i sitt varsel.

Dermed er vi i og for seg tilbake til problematikken med laber bris og stiv kuling. Men nå vet publikum at symbolvarselet er generert av en maskin (slik må det være hvis man skal gi et værvarsel for rundt 700 000 steder i Norge), mens det skrevne tekstvarselet er utført av en meteorolog. Hvis symbolet sier laber bris og meteorologen sier sterk kuling, bør man stole på meteorologens tekstvarsel.

Forskjell på sted og fylke

Det vil alltid være noe avvik mellom det skrevne varselet og symbolvarselet. Årsaken er åpenbar: Ber du om et varsel for Tana Bru, får du et varsel beregnet nettopp for dette punktet.

Meteorologens varsel dreier seg imidlertid om hele Finnmark fylke, og dermed kan avvik oppstå. For store fylker, som for eksempel nettopp Finnmark, vil dette særskilt kunne gjøre seg gjeldene. Men det er altså vinden man generelt skal være oppmerksom på.

Taler med to tunger?

På yr.no har vi gjort et valg om å legge ut alle data vi har tilgjengelige, og vi legger ut meteorologens tolkning av dem (det skrevne tekstvarselet). På denne måten vil det kunne oppstå sprik, men alternativet er å gå tilbake til de fylkesvise varslene, eventuelt kombinert med varsler for enkelte, utvalgte steder eller store byer.

Slik var det tidligere på met.no, før yr.no ble laget. Den gangen publiserte vi varsler for svært få steder, men til gjengjeld var disse varslene mer korrekte i enkelte tilfeller.

- Vi kan sikkert bli bedre til å veilede folk i hvordan de skal bruke varslene, sier informasjonsdirektør Heidi Lippestad, men vi tror det er riktig å tilgjengeliggjøre de beste og ferskeste data vi har. Dessuten jobber vi hele tiden for å få forbedre både dataene, regnemodellene og måten vi presenterer dataene på.