Radaren registrerer hvordan nedbøren forflytter seg ved å sende ut radarstråler. Radaren mottar ekko når strålene treffer nedbørpartiklene. De animerte kartene viser nedbør de siste timene. Det siste bildet i animasjonen er i nær sann tid.

Les mer om radar i Norge.

Fjell og andre blokkeringer kan virke inn på radarbildene. Fotoet viser hvordan Staven, Vedøya og Storfjellet ligger i landskapet i forhold til Radar Røst.

Foto: Meteorologisk institutt

Hva er en radar?

En radar består av en sender, antenne, mottaker og en prosesseringsenhet som produserer og viser produkter. Antennen sender ut elektromagnetiske pulser. Når disse pulsene treffer nedbør eller partikler i lufta, vil noe bli reflektert tilbake til antennen. Alle radarprodukter blir beregnet ut fra ekkoene og dess sterkere ekko, jo større nedbørintensitet.

«Kilene» i figuren viser hvordan omkringliggende øyer sperrer for radarstrålene.

Illustrasjon: Meteorologisk institutt

Doppler-radar

Moderne værradarer er Doppler-radarer. I tillegg til å ”observere” ekkoet fra nedbøren, måler Doppler-radaren nedbørens hastighet. Da kan man også si noe om vindretning og vindstyrke. Kontinuerlig radarinformasjon forteller dessuten hvor mye nedbør som har kommet i et område i løpet av en viss tid.

Plassering av en værradar

Værradaren overvåker et område med en radius på 240 km. En ideell plassering for en radar er fri for høye fjell eller andre detaljer i terrenget ”blokkeringer”, som kan sperre for radarstrålene. På grunn av jordkrumningen øker radarstrålens høyde over nivået værradaren står på, etter som vi beveger oss bort fra radaren. Plasserer vi en værradar for høyt over havet, eller på en topp høyt over terrenget omkring, risikerer vi at nedbøren ligger under radarstrålen. Konsekvensen blir at radarstrålene ikke fanger opp nedbøren. Radaren bør derfor helst ikke ligge vesentlig høyere enn 500-600 meter over havet.

Les mer om radar i Norge.