Forstå klimabegrepene
Ekvivalenter, kvoter og Kyoto? Hva betyr ordene i klimadebatten?
Her er ordforklaringer på noen vanlige begreper i debatten om klimapolitikk.
Naturvitenskapelige leksikon om klima og vær:
NRK.no/yr.no har også mye stoff om vær og klimaendringer:
- Animasjoner: Lær om klima
- Artikler: Viten om vær og klima
- Nyheter: MER OM: Klima
Hvor kan du kutte dine utslipp? Prøv vår klimakalkulator:
Klimapolitisk ordliste
CO2-avgift er en avgift til staten for som pålegges noen typer virksomheter som slipper ut karbondioksid. Mens for eksempel biltrafikk og oljevirksomhet offshore betaler CO2-avgift, er store deler av fastlandsindustrien fritatt av hensyn til konkurranse med utlandet. Avgiften ble innført i 1991.
- Les mer: Miljøstatus i Norge
CO2-ekvivalent er en term som brukes for å vise hvor stor oppvarmingseffekt en klimagass har, ved at man sammenligner gassen med CO2. Metan har f.eks. en oppvarmingseffekt som er 21 ganger sterkere enn Co2. Enhetene i klimaregnskapet er CO2-ekvivalenter, dermed må utslipp av metan her ganges med 21.
CO2-kvote se klimakvote.
EUs kvotedirektiv ble vedtatt i 2003, og omhandler handel med kvoter for klimagassutslipp i EU. I 2005 ble det vedtatt et system for kvotehandel. Det er meningen at Norge skal knytte seg til direktivet i 2008 gjennom EØS-avtalen.
FNs klimapanel (IPCC) består av forskere fra mange land som vurderer og sammenfatter det faglige grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken
- Les mer: SFT om FNs klimapanel
Global Warming Potential (GWP) - globalt oppvarmningspotensiale. CO2 har en GWP på 1.
Hovedrapporten fra FNs Klimapanel i 2007 ble lagt fram i februar. Dette er FNs fjerde rapport om klimaendringer, og den slår fast at naturlige klimapåvirkninger ikke alene kan forklare den globale oppvarmingen som har skjedd de siste 50 årene.
IPCC se FNs klimapanel.
Klimabillett: Flypassasjer kan gå inn på ulike nettsider betale det CO2-utslippene vil koste for den strekningen de skal fly, pengene som betales inn brukes til klimaprosjekter i u-land.
Klimakonvensjonen er FNs rammekonvensjon om klimaendringer, undertegnet i 1992 på FNs miljø- og utviklingskonferanse i Rio de Janeiro. Målet for konvensjonen er å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som ikke vil skape skadelige klimaendringer. Kytoprotokollen er en konkretisering av dette målet.
- Les mer: UNFCCC - klimakonvensjonen
Klimakvote er betegnelsen på fritt omsettelige tillatelser til utslipp av klimagasser. Én kvote tilsvarer utslipp av ett tonn CO2.
Klimakvoteloven har som formål at utslippene av klimagasser begrenses på en kostnadseffektiv måte gjennom et system med kvoteplikt for utslipp av CO2 og fritt omsettelige utslippskvoter. Loven forvaltes av Kongen og Miljøverndepartementet. Lovteksten til Klimakvoteloven
- Les mer: SFT om CO2-kvoter
Klimameldingen er betegnelsen på Stortingsmelding nr. 34 (2006-2007) - Norsk klimapolitikk. Meldingen ble lagt fram 22. juni 2007, og inneholder Regjeringens tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. Klimameldingen fikk mye kritikk, bl.a. for å inneholde få konkrete tiltak i Norge.
Klimanøytralitet betyr at man ikke bidrar til den globale oppvarmingen. Dette kan skje ved at man kompenserer for sine klimautslipp, for eksempel ved å kjøpe klimakvoter eller investere i tilsvarende utslippsreduserende tiltak. Det betyr altså ikke nødvendigvis å redusere utslippene.
Kyotoprotokollen omfatter tallfestede, tidsbestemte utslippsreduksjoner for industrilandene. Protokollens mål er å redusere de samlede utslippene av de viktigste klimagassene til minst 5 prosent under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra 2008 til 2012. Den er juridisk bindende.
Lavutslippsutvalget ble oppnevnt i statsråd våren 2005. Utvalget har utredet hvordan Norge kan kutte nasjonale utslipp av klimagasser med 50-80 prosent innen 2050.
- Les mer: Lavutslippsutvalgets nettsider
Lokale klimaplaner er innført i flere kommuner. SFT har en nettside med veiledning om hvordan en lokal klimaplan kan utformes.
- Les mer: Lokalt klimaarbeid - SFT
Lurer du på flere ord? Send oss gjerne en e-post!
Lenker
- Bjerknessenterets klimaleksikon
- Espere klimaleksikon (Cicero)
- Meteorologileksikon
- Miljøstatus i Norge
- Miljøverndepartementet om EUs kvotedirektiv
- SFT om FNs klimapanel
- Miljøstatus i Norge om globalt oppvarmingspotensiale
- Miljøstatus i Norge om hovedrapporten fra FNs klimapanel
- UNFCCC - klimakonvensjonen
- SFT om CO2-kvoter
- Stortingsmelding nr. 34 (2006-2007) - Norsk klimapolitikk
- Miljøstatus i Norge om Kyotoprotokollen
- Lavutslippsutvalgets nettsider
- Lokalt klimaarbeid - SFT
- Lær om klima Lær om klima
- MER OM: Klima
- Viten om vær og klima
Viten om været (Ekstremværuka)
Siste saker frå yr.no
Sommer i nord, rekordvått i sør - To månedsnedbører på 24 timer
- Ber folk sikre eiendelene sine
- Nå blir det søkkvått på Østlandet
- Varmeste maidager i manns minne
- Tornadoer oppstår ikke i Norge
- Har du sett sola slik før?
- Vinterhuden ikke klar for bråsoling
- Nyt fridagene i sommervarme
- Kan bli oversvømmelser østafjells
- 17. mai-været gjennom årenes løp
- Slik kan 17. mai-været bli hos deg
- Derfor lukter det svovel av regnet
- Vått og 10 grader kaldere i helgen
- 32 steder i landet med sommervarme
- Årets varmeste dag 137 steder
- Nå får vi en smak av sommer!
- Rekordvåt april på Vestlandet
- Slik dannes hagl
- Nå får alle en smak av finværet