Verden holder fortsatt koken

Kloden skulle få seg en kalddusj i 2017, men slik har det foreløpig ikke blitt. Snarere tvert imot.

Global temperatur januar-mars 2017

VARMEST I NORD: Temperaturen på land og i havoverflaten i perioden januar til mars 2017 var den nest varmeste som er målt siden 1880. 0.97°C over gjennomsnittet i det 20. århundret. Nordområdene opplevde det største temperaturavviket (mørkerøde felter).

Foto: NOAA

De tre første månedene i 2017 har vært usedvanlig varme, selv uten drahjelp fra det varme værfenomenet El Niño.

– Kjempedramatisk

Ifølge ferske tall fra værgigantene NOAA og NASA ble kvartalet det nest varmeste som er registrert, siden målingene startet i 1880. På kartet over ser du at særlig nordområdene hadde unormal temperatur i tremåneders­perioden.

Tore Furevik

ET NYTT VARMT ÅR: Forhold tyder på at også 2017 kan bli usedvanlig varmt, ifølge Tore Furevik.

Foto: Sindre Skrede / NRK

– Temperaturen har holdt seg høyere enn det de fleste hadde tippet for et år siden, sier klimaforsker og direktør ved Bjerknessenteret, Tore Furevik.

– I forhold til normal temperatur er dette kjempedramatisk, sier forskningsdirektør Bjørn Samset ved CICERO.

Naturen lurte verden

Årets temperaturer blir kun overgått av fjoråret, som var det varmeste noensinne registrert. Årsaken var, ifølge forskerne, en ekstrem utgave av El Niño, kombinert med menneskeskapt oppvarming.

I 2017 ventet mange at naturen ville svinge mot en kaldere fase, fordi varme El Niño så ut til å bli erstattet av en kald La Niña.

Men været skulle spille verden et puss. La Niña ombestemte seg og forsvant. I stedet har altså verden fortsatt å være usedvanlig varm, uten drahjelp fra El Niño.

Global temperatur frem til mars 2017

​Her kan du se hvordan årets NASA-temperaurmålinger så vidt smyger seg under målingene fra fjoråret. De røde strekene viser målinger fra de siste tiårene, mens blå grafer er målinger fra hundre år tilbake.

Foto: NASA

Hvorfor er kloden fortsatt så varm?

Årsaken til den unormale varmen i 2017 ligger i havet og det faktum at La Niña uteble, svarer Helge Drange som er Tore Fureviks kollega ved Bjerknessenteret.

– Hadde Stillehavet gått inn i en La Niña-periode nå, ville nok global temperatur vært lavere, sier Drange.

– Dette, sammen med det faktum at global temperatur stiger grunnet stadig formidable klimagassutslipp, er hovedfaktorene til at vi ser hva vi gjør.

Helge Drange

KALDERE HØYT OPPE: – Merk dog at temperatur målt av satellitter 3 til 5 kilometer opp i atmosfæren har falt en del i perioden januar-mars. Det er ikke uvanlig og skyldes ofte variasjoner i mengden stigende luft i atmosfæren i tropene, sier Helge Drange.

Foto: Astrid Rommetveit / NRK

Kan El Niño vende tilbake?

Nå er været i ferd med å spille verden nok et puss, for mye tyder på at en ny El Niño kan være på vei høsten 2017.

– Det ligger derfor an til at Stillehavet vil bidra til noe forhøyet, global temperatur i 2017, sier Drange.

– I så fall kan det globale gjennomsnitt for 2017 ende opp nokså nær 2016, legger Furevik til.

At Stillehavet svinger fra El Niño til La Niña og tilbake til El Niño i løpet av tre år har kun skjedd en gang tidligere (60-tallet), skriver New York Times.

Det er fortsatt usikkert om El Niño oppstår, og kanskje er det en svak utgave vi får se denne gang, ifølge NOAA.

– Drivhuseffekten blir sterkere

Bjørn Hallvard Samset

KLIMAFØLSOMHET: Hvor følsomt klimaet er overfor drivhusgasser vil bestemme når de naturlige svingningene "drukner" i menneskeskapt oppvarming, ifølge Samset.

Foto: CICERO / CICERO

Bjørn Samset (CICERO) er overrasket over måten Stillehavet, altså El Niño og La Niña, har oppført seg på den siste tiden.

Han tror likevel den stadig sterkere drivhuseffekten snart vil bli mer merkbar fra år til år enn de naturlige variasjonene.

– Det handler om samspillet mellom en stadig sterkere drivhuseffekt og et hav som gjør verden varmere noen år og kaldere andre år.

Noen prognoser viser at den menneskeskapte drivhuseffekten kan «overdøve» naturlige svingninger allerede i år 2020. Andre prognoser viser at det kan skje i 2040, forteller forskeren.