Tror «varmt» Arktis gir kuldebølger

Norge har havnet i fryseboksen, sammen med USA og Russland. Noen mener at et unormalt varmt Arktis har skylden.

RUSSIA-ODDLY/ Members of the Cryophile amateurs winter swimmers club celebrate the upcoming Christmas and New Year in Krasnoyarsk

34 MINUSGRADER I RUSSLAND: Iskulde når badeklubben i russiske Krasnoyarsk tar julebadet. Nå er en ny kuldebølge på vei, og denne gang får også Norge smake.

Foto: ILYA NAYMUSHIN / Reuters

Akkurat nå får Norge en smak av ekte vinterkulde. Forklaringen ligger i øst: Iskalde luftmasser har lagt seg over Russland, og Norge havner «innafor» det kalde selskap i en kort periode.

Om du snur hodet andre veien, mot vest, vil du se at det også er bitende kaldt i USA.

Dette er en kjent situasjon fra de siste månedene. Flere ganger har lommer av unormalt kald luft lagt seg over Russland/Asia og USA.

Samtidig fortelles en omvendt historie fra Arktis.

Tror Arktis styrer været hos oss

Jennifer Francis

OMSTRIDT: Jennifer Francis mener at været i Arktis kan påvirke været også lenger sør på kloden. Årsaken ligger i jetstrømmen (på bildet bak henne).

Foto: marine.rutgers.edu

Et gedigent værbytte har nemlig funnet sted den siste tiden. Mens Russland og USA har ligget i fryseboksen, har Arktis vært ekstremt varmt. Temperaturene har vært 20 grader grader over normalen og sjøisen er nå på et rekordmimimum.

Kanskje er det tilfeldig? Nei, sier den amerikanske forskeren Jenifer Francis. For henne henger alt sammen.

Kalde og varme luftmasser 5. januar 2017
Foto: MET

Jetstrømmen bølger seg

Forklaringen er at et varmere Arktis kan få jetstrømmen - selve hovedarktitekten bak været vårt - til å oppføre seg rart: Den vil blåse saktere og bukte seg mer enn vanlig.

Lommer av kald luft kan da strekke seg langt mot sør, og påvirke været på kontinentene. Samtidig kan lommer med varmere luft strekke seg langt mot nord.

Svak jetstrøm

STERK OG SVAK JETSTRØM: På bildet til venstre ser du hvordan en sterk jetstrøm holder inne den kalde polarlufta. På bildet til høyre er jetstrømmen svakere og får flere buktninger. Kald luft strekker seg langt mot sør mens varm luft strekker seg mot nord.

Foto: NASA (scijinks.jpl.nasa.gov/polar-vortex/)

Resultatet kan bli mer ekstremt og vedvarende vær, enten det blir av den kalde eller varme sorten.

Denne vinteren har teorien fått en oppsving, akkurat som etter de kalde vintrene 2009/10 og 2010/11 (les Francis sin forskningsrapport fra 2012).

Men teorien møter også sterk motstand.

– Mye annet spiller inn

Asgeir Sorteberg

LITE OMRÅGE: – Det er åpenbart at oppvarmingen i Arktis har konsekvenser for Arktis, men ikke at det har konsekvenser lenger sør. Det er tross alt et veldig lite areal man snakker om, sier Asgeir Sorteberg.

Foto: Vågenes, Hallgeir / VG
Rasmus Benestad byline

MER FASTLÅST VÆR: Tall viser en svak tendens til at værregimer her hjemme kan ha blitt mer vedvarende, noe som er i tråd med Francis sin teori, forteller forskeren

Foto: Bård Gudim

Francis sin teori blir for enkel, sier den norske meteorologi-professoren Asgeir Sorteberg (UiB).

– Det kan nok stemme at mekanismen er der. Men styrken av den er det vanskelig å si noe om. Det er mange andre ting som spiller inn, sier Sorteberg og forklarer at atmosfæren oppfører seg kaotisk og uforutsigbart.

– Det er sjelden vanskelig å peke på bare en årsak til at det blir kaldt. Ett år er det en ting, andre år andre ting.

Klimaforsker Rasmus Benestad (MET) stiller seg mer åpen til Francis sin teori.

– Jeg har har litt tro på den, samtidig som jeg ikke ser klare tegn. Jeg tror ikke at buktningene i jetstrømmen nå i vinter er påvirket av Arktis i veldig stor grad.

– Det er en ung teori. Så får tidens tann se om den greier å bestå, legger Sorteberg til.

Selv er Francis ganske tydelig, selv om også hun er usikker på styrken.

– Det er utenkelig at det latterlig varme Arktis ikke har innvirkning på værmønstre lenger sør, sier hun til The Guardian.