Området fra Nordfjord til Nord-Trøndelag ble hardest rammet, og nyttårsorkanen førte til svært store skader på blant annet bygninger og skogsområder.
Orkanen er tidenes største naturkatastrofe i Norge, målt i tapte verdier.
Video:
Meteorologisk institutt har beregnet at en så kraftig orkan statistisk sett bare skjer hvert 200. år.
Dette så Meteorologisk institutt
Natt til nyttårsaften så Meteorologisk institutt på værkartene at det dannet seg et lavtrykk øst for Newfoundland, i et område hvor svært kald luft fra nord støtte sammen med svært varm luft fra sør.
Vi fikk en skarp frontsone med store temperaturkontraster og meget sterk vind i høyere luftlag. Med et slikt utgangspunkt kan vi få en sterk utvikling av lavtrykket. Dette, sammen med gode numeriske prognoser, gav grunnlag for å gå ut med et orkanvarsel for Møre og Romsdal, samt for de tilhørende nære havområder.
Dagen før dagen
Om kvelden, selve nyttårsaften, fikk instituttet et satelittbilde som viser dannelse av en såkalt «stormhatt» like nord for bakkelavtrykket, i skysystemet like sør for Island.
Lavtrykkets skysystem har et skyfritt «øye» som indikerer at tørr og kald stratosfæreluft trenger ned i troposfæren like vest for bakkelavtrykket. Det indikerer en eksplosiv utvikling. Og en eksplosiv utvikling ble det! Lavtrykket gikk med en fart på mer enn 25 m/s og lufttrykket i senteret falt svært hurtig.
1. januar 1992
Orkansenteret kom inn nord for Stad tidlig om morgenen 1. januar 1992. På sørvestsiden av hovedlavtrykket dannet det seg et lite sekundært lavtrykk.
Vi fikk en såkalt «giftig hale» med betydelig forsterkning av vinden på sør- og vestsiden av lavtykket.
På vestsiden av orkansenteret kom vinden fra vest og nordvest. Dermed slo vind av orkan styrke brått og hardt til både på kysten og langt inne i fjordene, først i Nordfjord og seinere på dagen helt opp til Nord-Trøndelag.
Vindmålerene brøt sammen
Flere av vindmålerene brøt sammen på grunn av den store påkjenningen under orkanen. I tillegg var ikke vindmålerene tilpasset til å registrere orkan.
Mange av vindmålerene som var i drift ved met.no’s stasjoner i 1992 registrerte ikke høyere vindhastighet (over 10 min.) og vindkast (3-5 sek) enn henholdsvis 31 m/s og 41 m/s.
Under orkanen var vindhastigheten høyere enn dette på flere av stasjonene. Dataene er i ettertid blitt nøye analysert og vindhastigheten har blitt ekstrapolert på stasjoner der vindstyrken gikk over maksimalverdien.
Vindkast på 223 km/t
Under orkanen ble det observert liten storm (> 20,8 m/s) eller sterkere på kyststrekningen fra Færder fyr til Bodø i nord, sterk storm (>28,5 m/s) eller sterkere fra Hardangerfjorden til Skilnna fyr og orkan (> 32,6 m/s) mellom Stad og Vikna.
Anslått sterkeste vindhastighet under orkanen var på Svinøy fyr og Skalmen fyr, begge med 46 m/s (166 km/t). Sterkeste vindkast anslås til 62 m/s (223 km/t) på de samme stasjonene.
Vindretningen var vestlig på alle stasjonene.
Tabellen under viser høyeste vindhastigheter (10 min middel) og vindkast (3-5 sek) registrert eller estimert under orkanen 1. januar 1992 (etter Aune og Harstveit, 1992):
200 år til neste gang?
På grunnlag av mange år med observasjoner og sannsynlighetsberegninger, kan en estimere såkalte returperioder for slik sterk vind. Dette er et uttrykk for hvor ofte slik vind forekommer. For Mørekysten er returperioden for en så sterk orkan som i 1992 estimert til over 200 år.
Nyttårsorkanen i 1992 er det nærmeste vi i vårt land kommer vindstyrker og ødeleggelser som minner om tropiske orkaner.
Nyttårsorkanen ville på
trolig tilsvare en kategori-2-orkan, det vil si samme klasse som orkan «Ike» i USA hadde tidligere i september.Saffir-Simpson skalaen brukes til å klassifisere tropiske sykloner og orkaner. Inndelingen er basert på vindhastigheten omkring stormsenteret. Vindhastigheten er her imidlertid midlet over 1 minutt, så det er derfor ikke direkte sammenlignbare med observasjonene fra Norge.
Enorme skader
Orkanen skadet 50 000 - 60 000 bygninger, hvorav noen ble helt ødelagt.
Det var også betydelige skader på infrastruktur, kulturminner, havbruksanlegg og ikke minst på skog. Nærmere tre millioner kubikkmeter skog ble ødelagt.
Erstatningsutbetalingene til skogeierne alene var på 250 millioner kroner. Samlet økonomisk skade ble anslått til vel to milliarder kroner. Da er egenandeler ved forsikringsskader ikke inkludert, og heller ikke økonomiske tap fra ulike driftsproblemer.
Mangel på elektrisitet ga betydelig driftstap i næringslivet, og kriselignende provisoriske energiløsninger var i bruk enkelte steder i lang tid.
Tilsvarende krisetilstander har man ikke opplevd i dette området siden den andre verdenskrig.
Heldigvis kom orkanen på en gunstig tid da folk flest var hjemme, og det var svært lite ferdsel til havs og nesten ingen ferdsel på veiene.
Kilder:
- B. Aune & K. Harstveit 1992, Rapport 23/92 Klima, Meteorologisk institutt
- L.A. Breivik, J.E. Kristjánsson, K.H.Midtbø, B.Røsting & J. Sunde 1992, Technical Report 99, Meteorologisk institutt
- S. Grønås 1995, VÆR og KLIMA 4/1995
- S. Grønås & J. Rytter, Cicerone 5/2004
- S. Solberg 2006, Cicerone 3/2006
- J. Teigland 2002, VF-rapport 7/2002, Vestlandsforsking