Normal

Superkart over Norge kan redusere flomskader

Kartverket er godt i gang med full 3D-kartlegging av hver eneste kvadratmeter av landet vårt. Dataene kan brukes til alt fra flomsikring til dataspill.

Firehjuling kjører i flommen på Nesbyen

VANN I GATENE: Slik så det ut i Nesbyen i Hallingdal da vårflommen herjet i år. Heldigvis utviklet flommen seg ikke til ekstremflom.

Foto: Gunnar Grimstveit / NRK

I år skjedde det igjen. Etter en lang, kald og snøtung vinter, kom våren for fullt og satte fart i snøsmeltingen. Resultatet var så voldsom vannføring i vassdragene på Østlandet at elvene flommet over og satte hele bygder under vann.

Heldigvis gikk det ikke så galt som i 1995. Da gjorde en ekstrem vårflom skade på to tusen gårdsbruk og kostet samfunnet rundt to milliarder kroner. Det gikk også liv tapt. En 75 år gammel mann druknet da bilen han satt i ble tatt av vannmassene.

– Største kartlegging av Norge noensinne

Jon Arne Trollvik

– UANTE MULIGHETER: Prosjektleder i Kartverket, Jon Arne Trollvik, sier kartleggingen først og fremst gjøres ut fra et samfunnsnyttig perspektiv, men at dataene også kan brukes av f.eks. spillindustrien.

Foto: Per Anders Bjørklund / Kartverket

Slike scenarioer håper NVE å kunne forebygge i enda større grad i fremtiden ved hjelp av tidenes største digitalløft innen norsk kartverk.

Prosjektet Nasjonal detaljert høydemodell kartlegger hver lille tue og haug i hele landet i detalj og gir planleggere en unik mulighet til å beregne hvor vannet vil ta veien og hvilke områder som kan bli hardt rammet av en storflom.

– Dette er det største landkartleggingsprosjektet i Norge noensinne. Første gang vi snakket om detaljerte 3D-kart, var på slutten av 90-tallet. Nå begynner det å ta av, sier prosjektleder i Kartverket, Jon Arne Trollvik i Kartverket.

Et av målene er å kunne forutse hvordan flommer eller skred vil ramme, slik at en kan iverksette forebyggende tiltak i terrenget.

3D-kart over Strøksnes i Sørfold, Nordland

DETALJER: Dette er 3D-kart over Strøksnes i Sørfold kommune i Nordland, som ble scannet i fjor. Fargen blir mørkere jo lenger opp i høyden en kommer.

Foto: Kartverket

Slik scanner de hele Norge

Det er en nydelig formiddag i Rakkestad, Østfold. Morgentåken har lettet og solen stråler om kapp med pilotenes øyne på den 1080 meter lange flystripen utenfor tettstedet.

En godt over 35 år gammel Piper Navajo-maskin står klar til å ta de to flygerne og operatør Januus Juhani fra kartfirmaet TerraTec opp i luften.

Tre seter mangler i sjuseteren. Plassen midt i kabinen er i stedet okkupert av en svær bevegelig laserscanner som kartlegger bakken under flyet i 3D i imponerende detalj. Laseren kan sende ut opptil én million pulser per sekund.

TerraTecs fly på Rakkestad flystripe

RAKKESTAD SOM BASE: TerraTec har en liten flystripe midt i Østfold som utgangspunkt for de fleste flygningene i Sør-Norge. Her er firmaets Piper Navajo-maskin like før take-off.

Foto: Per Anders Bjørklund / Kartverket

Vel oppe i luften følger Januus nøye med på dataskjermene og tidvis kommer med instrukser til de to pilotene om flyets kurs. Samtidig lever scanneren tilsynelatende sitt eget liv og endrer posisjon hver gang det er en bevegelse i flykroppen.

– Sensoren er festet på en stabiliserende gyro som kompenserer for flyets bevegelser. Tanken er at sensoren hele tiden skal være parallell med bakken og være rett over det området som skal kartlegges, sier Januus.

– Det hender magen får kjørt seg

De forholdsvis flate områdene i Østfold er blant de mindre utfordrende å scanne.

– Fjorder og fjell er langt vanskeligere. Og værforholdene er ofte problematiske. Vi har hatt noen turer hvor magen har fått kjørt seg, for å si det slik.

Et slikt arbeid har været som sin største utfordring. For å få riktige målinger, må all snø være borte, og det bør helst ikke være blader på trærne, ei heller tåke eller flom.

Ved hjelp av webkameraer og lokale kontakter prøver Kartverket og TerraTec å hele tiden vite hvor i landet det er gunstige flyforhold.

Jaanus Juhani inne i TerraTecs fly

KLAR FOR SCANNING: Jaanus Juhani gjør de siste forberedelsene før flyturen over Østfold.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK
Januus Juhani med 3D-scanner

I LUFTEN HELE VÅREN: Jaanus Johani i kartfirmaet TerraTec er en av operatørene som utfører kartleggingsarbeidet. Til venstre, inne i flyet, står selve scanneren.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

– Været styrer veldig mye. Derfor planlegger vi alltid flygninger over hele landet, slik at vi har andre steder å fly hvis været svikter et sted. Snøen må være borte, og det skal helst ikke være blader på trærne, tåke eller flom. Vi bruker webkameraer og lokale kontorer til å finne ut hvor det er godt flyvær.


– Hvor detaljerte blir 3D-kartet dere lager?


– Oppløsningen kommer an på hvor mange referansepunkter man har per kvadratmeter. I dag brukte vi to. Det er tilstrekkelig i terreng og skogsområder. I urbane strøk og byer bruker vi fem, som gir et veldig bra overblikk. Det er mulig å ha opptil 20 punkter per kvadratmeter, men det bruker vi ikke i dette prosjektet.

3D-scan av Østfold fra fly

LASERSTRÅLER: Kartleggingen foregår ved hjelp av laserstråler. Her passer Jaanus Juhani på at piloten følger planlagt kurs.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

Komplett 3D-kart ferdig i 2022

Til sammen skal 230.000 kvadratkilometer kartlegges før et komplett 3D-kart av Norge foreligger. Våren 2018 var om lag halve scanningen gjennomført, og arbeidet ventes å bli ferdig i 2022.

– Dette er data og kart som vil være utrolig viktige for Norge, sa daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) da prosjektet kom på vingene i fjor.

Prislappen er på ca. 420 millioner og er et spleiselag mellom åtte departementer, men hvor Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hovedansvar.

Prosjektet ble påbegynt i 2016 og vil være helt ferdig i løpet av 2022. Da skal hver eneste kvadratmeter av Norge være kartlagt .

– Vet utgangen av 2017 hadde vi scannet ca. 105 000 kvadratmeter, som er oppunder halvparten av alt som skal scannes, sier prosjektleder i Kartverket, Jon Arne Trollvik.

De oppdaterte detaljkartene, hvor hver kvadratmeter av landet får en detaljert høydeanvisning, blir lagt ut fortløpende på hoydedata.no.

Karttjenesten er allerede populær. Daglig er oppunder 600 brukere inne og henter ut kartdata, de fleste av dem innenfor arbeidstid. Det får Trollvik og hans medarbeidere til å konkludere med at flertallet bruker kartene i jobbsammenheng.

Har ført til endringer i Skien

Finn Jenssen, Skien kommune

BRUKER DATAENE: Vann- og avløpsjef Finn Jenssen i Skien kommune bekrefter at 3D-kartene allerede har ført til endringer.

Foto: Kurt Inge Dale / NRK

– Vi har stor nytte av disse dataene, sier Finn Jenssen, vann- og avløpsjef i Skien kommune, en av kommunene som allerede har tatt verktøyet i bruk.

3D-kartene over byen har allerede ført til små tiltak som kan bety veldig mye for bedrifter og beboere som tidligere var mye plaget med overvann og kostbare skader etter oversvømmelser.

– I et par tilfeller har vi endret på lengdeprofilen på veier der vi legger nye vann- og avløpsledninger. Vi har flyttet veienes lavbrekk, slik at vi styrer overvannsavrenningen utenfor hager og bygninger, forteller Jenssen.

– Tiltakene er små, og knapt mulig å se i etterkant, men svært viktige for de som tidligere ble plaget med vannet.

Flom i Hjellevannet

FLOMPLAGET: Flere områder i Skien har tradisjonelt vært svært plaget med flomvann. Her fra Hjellevannet i 2015.

Foto: Anne Lognvik / NRK

Nytteverdi på halvannen milliard

NVE, Forsvaret, Politiet og Luftforsvaret er blant etatene som følger nøye med på hver eneste kartoppdatering.

Samfunnsnytten er beregnet til minimum fire ganger investeringskostnaden, noe som tilsvarer 1,5 milliarder kroner.

NVE følger kartleggingen med argusøyne og samarbeider med kommuner over hele landet for å få gjøre flomutsatte områder tryggere.

– Den nye nasjonale høydemodellen har stor nytteverdi for oss. Vi bruker detaljerte laserdata i både farekartlegging og prosjektering sikringstiltak, som grunnlag for skred- og flomforebyggende arbeid, sier seksjonssjef Eli Katrina Øydvin,

Etaten kan bruke høydemodellene til å beregne hvor langt flommen kan nå, samt hvor og hvordan de skal sette inn mottiltak.

3D-kartet blir dataspill

Data fra Nasjonal detaljert høydemodell kan også brukes til å finne skjulte kulturminner og gravhauger i terrenget, samt beregne bevegelser i fjell i rasutsatte områder, for å nevne noe.

– Mulighetene er enorme, og dette er bare begynnelsen. Jeg regnet f.eks. med at spillutviklere ville kaste seg over kartene og bruke dem i dataspill, og det har allerede skjedd, sier Jon Arne Trollvik i Kartverket.

I den 16. utgaven av «Battlefield» kan du kjempe på alliert side under slaget om Narvik fra andre verdenskrig, med imponerende detaljer i landskapet og byen hentet fra de nye 3D-kartene.

Slaget om Narvik blir videospill

BRUKT I DATASPILL: Slik ser Narvik ut i den nyeste utgaven av spillet «Battlefield».

Foto: Battlefield V - EA/Dice/Frostbite