Februar er på sitt minst sjarmerende når forskeren fra Universitetet i Bergen legger i vei gjennom kystlandskapet ved Lyngheisenteret på Lygra i Nordhordland.
Her på neset, hvor det falt 1453 millimeter nedbør i fjor, skal forskningsteamet måle hvilken effekt fremtidige tørkeperioder vil ha på den vernede lyngheien.
Halvparten av lyngen skadd
– På lyngen her har opp mot halvparten av individene tørkeskader. Også den lyngen som bare er halvt tildekket er også skadd, sier Haugum.
I mars satte forskerne opp tak over prøveområder her på Lygra, på Haverøya i Ytre Namdalen og på Alstahaug på Helgeland.
Hvert sted testes lyngen i tre vekstfaser, som måles med 90 og 50 prosent tildekking, pluss en kontrollmåling under åpen himmel.
– I hver rute overvåker vi vegetasjonen og sjekker ti lyngindivider ekstra nøye. I tillegg måler vi fuktigheten i jorden, forteller Haugum.
Venter ukelange tørkeperioder
Forskergruppen kaller målingene «verdens våteste tørkeeksperiment». Men selv om det er rikelig med nedbør på vestlandskysten, kan det bli andre boller i fremtiden. Klimaendringene gjør at været blir mer ekstremt. Mer nedbør, men også mer varme.
– Det blir våtere, men regnet blir skjevere fordelt og vi kan plutselig få tørkeperioder. Røsslyngen driver fotosyntese hele året, som gjør at den taper væske. To uker uten nedbør er nok til at lyngen får tørkeskader, sier Haugum.
Initiativet til LandPress-prosjektet kom etter den langvarige tørkeperioden vinteren 2014 som gjorde alvorlig skade på den norske lyngheien.
– Skaden etter tørkeperioden var veldig varierende, fra små skader i toppen til at den var helt død. Velskjøttet lyng klarte seg best, mens den dårligste fikk hardest medfart, sier nestleder for prosjektet, Liv Guri Velle ved Møreforskning.
Tørken la grunnlaget for de store lyngbrannene på Flatanger og på Frøya.
80 prosent av lyngen er borte
Det europeiske lyngbeltet strekker seg fra Portugal til Lofoten. En tredel befinner seg i Norge. Men beltet er blitt dramatisk redusert.
Forskerne regner med at vi i dag bare har 20 prosent igjen av lyngheien sammenliknet med toppnivået før den industrielle revolusjon.
– Kystlyngheiene står på rødlisten. Vi er oppriktig redd for at den skal forsvinne, sier Velle.
Røsslyngen er avgjørende for lyngheiens bestand og er også den viktigste maten for helårsbeitende sauer.
– Derfor samarbeider vi nå internasjonalt for å finne ut hvordan vi kan sette inn tiltak for å rette på situasjonen.
I tillegg til tørkeprosjektet, jobber forskningsgruppen også med å teste ut effekten av tradisjonell lyngbrenning langs kysten. Tørr gammel lyng er ekstremt brannfarlig. NRK skrev tidligere i vinter om at gamle norske lyngheier er en «tikkende brannbombe».