Normal

Stiger havnivået mer enn antatt?

– Sannsynligvis, sier klimaforskere i København. – Høyst usikkert, sier havforsker i Stavanger.

Dykker
Foto: www.scanpix.com

I 2007 gav FNs klimapanel ut sin siste rapport om klimaendringene. I følge den kunne havet stige med 18 til 50 centimeter innen år 2100. Nå mener forskere at havet kan stige mye mer enn anntatt.

Dystre prognoser

Disse dagene samles over 2.000 fagfolk i København for å lage en oppdatert oversikt over kunnskapen man har om klimaendringene.

I følge en mener forskere at havnivået kan stige med en meter, og muligens enda mer, innen år 2100. Den nedre grensen for havnivåstigning setter de på rundt 50 centimeter.

Forskerne har med andre ord endret sine antakelser om fremtiden kraftig – og i en mye mer dyster retning. Om havet stiger så mye som de nå antar, vil det få katastrofale konsekvenser for øyer og lavtliggende kystsamfunn.

Den antatt økte stigningen begrunnes med at smeltevann fra pol-is tidligere ikke var med i beregningsgrunnlaget.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Skeptisk til enkle modeller

Sol og is

Er det issmelting eller landheving som å påvirker havet mest?

Foto: A.Kniazev, А.Князев

– Min tanke er at dette er høyst usikkert.

Det sier Willy Fjeldskaar, geofysiker og professor ved IRIS og Universitetet i Stavanger, til yr.no.

Forskerne bruker alt for enkle modeller som ikke tar hensyn til at også landet stiger, mener han. Dette er viktig, rett og slett fordi landstigning kan motvirke effekten av at havet stiger.

Willy Fjeldskaar

Willy Fjeldskaar mener det er lite som tyder på at havet stiger raskere enn før.

Foto: IRIS

– Det som skjer er at havbunnen synker inn når landet stiger. Slike fysiske prosesser tar ikke modellene hensyn til.

Fjeldskaar mener mange forskere lar seg rive med av medier som vil ha dramatikk og katastrofer, og at forskerne derfor tar godt i når de omtaler havnivåstigningen.

– Vi forstår jo ikke en gang hva som skjer med havet i dag, og da er det umulig å si noe om framtida. Jeg mener vi ikke kan ta hensyn til svært usikre prognoser når vi likevel kan vente. Vi kan spare masse penger ved å utsette tiltakene til vi har bedre kunnskap.

Les Fjeldskaars artikkel på forskning.no:

Innrømmer hull i kunnskapen

I København er det andre ting enn landheving som står fremst på dagsordenen.

– Et av de største hullene i våre kunnskaper om stigning av havnivået er hvor stort bidraget fra Grønland er. Forhåpentligvis blir kvaliteten på alle forskeres data nå bedre, sier Andreas Peter Ahlstrøm, som leder det danske programmet for overvåking av innlandsisen på Grønland.

Hans medarbeidere er i full sving med å etablere klimastasjoner på isen for å følge dens bevegelser. Målesystemet er først ferdig utbygget i 2010.

– Det politiske systemet er utålmodig, men vi er stadig i etableringsfasen. Det er ennå for tidlig å si noe ut fra våre data, påpeker han.

Funnene fra konferansen i København skal hjelpe verdens toppolitikere, som i desember samles i den danske hovedstaden for å komme til enighet om en arvtaker til Kyoto-avtalen om global oppvarming.

Les mer om klima på yr.no sine nye klimasider: yr.no/klima

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.