Det ferske sesongvarselet til den amerikanske værtjenesten Weather Services International (WSI) varsler en varmere sommer i store deler av Europa.
– Vi venter de høyeste temperaturene i Vest- og Nord-Europa forteller WSIs meteorologisjef Todd Crawford til yr.no.
Kald april, men varm mai
Mens april har vært kaldere enn normalen mange steder i Europa ventes mai å bli varmere enn normalen.
– Vi venter en varmere og tørrere sommer i Norge i år, lik somrene vi observerte i løpet av 2002-2006, forklarer Crawford til yr.no.
- Les også: Varm vår gir varm sommer
Derfor kan sommeren bli varm og tørr
De siste fire somrene har nemlig vært preget av en såkalt negativ nordatlantisk oscillasjon (NAO).
Dette fenomenet har gitt kaldere og våtere somre i Vest-Europa, og særlig Storbritannia. I Norge har den negative NAOen gitt temperaturer rundt normalen men nedbør over normalen.
– Men siden faktorene som ga de fire siste somrene en negativ NAO ikke er til stede i år forventer vi en varmere og tørrere sommer i Norge, forteller Crawford.
Her blir sommeren varmest
WSI har laget sesongvarsler siden 2002, og i 64 prosent av tilfelle har de vist seg å stemme.
– For Norge sin del ventes sommeren å bli 1–2 grader varmere enn normalen. Varmest blir det i nordlige deler av Norge, sier Crawford.
Slik forventes sommeren å bli i Europa:
- Mai blir varmere enn normalt i hele Europa.
- Juni blir varmere enn normalt i Europa med unntak av sørøstlige deler
- Juli blir varmere enn normalt i Europa med unntak av sørøstlige – og nordøstlige deler.
- Les også sesongvarselet fra Meteorologisk institutt
- Les også: Samisk værprofet spår hetebølge i Nord-Norge i sommer
Norske klimaforskere skeptiske
Ifølge klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt skal man ikke stole blindt på sesongvarslene fra andre siden av Atlanteren.
– Å si noe så presist skal man være forsiktig med. Det er høy usikkerhet knyttet til sesongvarsler, og særlig på våren når det er såpass mye som skjer med været, sier Benestad.
Han understreker at det Europeiske værsenteret (ECMWF) ikke viser de samme tendensene om en varm sommer i Europa som WSI.
Sammenlikner sesongvarsling med yatzi
– At WSI har fått riktige sesongvarsler 64 prosent av tilfellene er veldig lavt. Hadde det vært snakk om 1000 år hadde det vært ganske mye med 64 prosent prosent, men på noen få år er det ikke så mye.
Klimaforskeren sammenlikner sesongvarsling med sjansespill. Slår man en terning 10.000 ganger får man gjennomsnittlig 3,5, mens slår man 10 ganger kan gjennomsnittet bli både 2 og 4.
– Noen ganger kan man beskrive sjansen nøyaktig, selv om man ikke kan beskrive hver enkelt sjanse, sier han.
Den norske sommeren kan gå begge veier
Den såkalte NAOen som ifølge WSI er hovedårsaken til den varme sommeren er Benestad skeptisk til.
NAOen kan nemlig forandre seg raskt og har ikke like stor betydning på sommeren som på vinteren.
– En positiv NAO gir mer vestavind. En negativ NAO gir mer høytrykk, altså varmt vær om sommeren og kaldt om vinteren. Men den har ikke like stor betydning på sommeren for da er det svakere lavtrykk enn om vinteren.
Det kan altså være lurt å ikke bestille sommerferien i Norge på bakgrunn av sesongvarselet ...
– Hvordan været blir på sommeren har først og fremst sammenheng med høytrykkene. For at sommeren skal bli varm hos oss må vi ha et blokkingsystem med høytrykk over Skandinavia som blir liggende en stund, sier Benestad.
- Les også: I fjor varslet WSI en kald sommer
- Mer om NAO: Fenomenet som har gitt oss iskalde vintre tok pause i år