Terje Io, Steffen Hoffgård, Yngvar Hovde og Lukasz Redzio har alle skrevet til yr-meteorologene om de vakre skyene som kunne sees på Vestlandet om morgenen fredag den 13. januar 2012.
Statsmeteorolog Frode Hassel forklarer det spesielle fenomenet:
Hei, og takk for e-postene!
Dette er såkalte perlemorskyer. Disse skyene ligger høyt oppe i atmosfæren, mellom 25 og 30 kilometer høyde.
De er forholdsvis sjeldne, og oppstår gjerne i sammenheng med værsituasjoner som gir sterk vind i lavere nivå.
Mye vind denne dagen
Værsituasjonen om morgenen den 13. januar passer godt med teorien om hvordan disse skyene oppstår.
Det var et veldig sterkt nordlig vindfelt over Vestlandet, med vind på opptil full storm på kysten og i fjellet.
Kan sees på morning og kveld
Det er lettest å se perlemorskyene en stund før soloppgang, eller en stund etter solnedgang. Da er det halvmørkt på bakken, mens disse skyene ligger så høyt at solen likevel skinner på dem.
De er vanskeligere å få øye på når det er fullt dagslys, siden fargene viskes ut av at himmelen omkring er lysere.
Ligger i troposfæren
Skyene som gir det vi kaller «vær» ligger alle i troposfæren, altså i den nedre del av atmosfæren.
I troposfæren avtar vanligvis temperaturen med høyden. Unntaket er i forbindelse med frontsoner, og i såkalte temperaturinversjoner nær bakken. Der kan temperaturen stige med høyden.
Toppen av troposfæren kalles tropopausen, og høyden til tropopausen varierer med breddegrad, årstid og temperatur i atmosfæren.
I tropene når den opp til rundt 17 kilometer, i polområdene om vinteren kanskje bare 7 kilometer m. Disse høydene setter dermed en øvre grense for hvor høyt skyer som gir «vær» kan strekke seg.
Flere spesielle skyer:
Skyer i stratosfæren
I stratosfæren, som begynner rett ovenfor tropopausen stiger temperaturen igjen med høyden. Her er det sjelden skyer, og ingen skyer som skaper «vær» på bakken. Lufttrykket er bare en liten brøkdel av det som er i bakkenivå.
Vanligvis er det så tørt i stratosfæren at det ikke dannes skyer der i det hele tatt! Men av og til kan det oppstå såkalte fjellbølger når det blåser sterk vind over en fjellkjede.
Da blir luften som blåser over fjellene satt i en bølgebevegelse opp og ned på lesiden av fjellene.
Slik dannes perlemorskyer
Disse bølgene kan noen ganger forplante seg oppover i atmosfæren og helt opp i stratosfæren, slik at også luften der oppe blir satt i bølgebevegelse opp og ned.
Når luften er på toppen av en slik bølge har den blitt løftet og dermed avkjølt så mye at det kan bli metning og kondensering, slik at en tynn sky dannes. Og voilà! En perlemorsky!
Består av iskrystaller
Oftest består perlemorskyene av iskrystaller som sollyset brytes i, akkurat som i et prisme, slik at vi får det fine fargemønsteret. Fargene minner om de vi kan se på innsiden av et skjell.
Dette har ofte et lag med perlemor som gir lignende lysbrytninger, derav navnet.
Skyene kan imidlertid også inneholde dråper av salpetersyre eller svovelsyre, men det er små mengder det er snakk om. Slike skyer har også innvirkning på ozonmengden i stratosfæren. Her er det kompliserte kjemiske prosesser som virker inn.
Sjeldent syn!
Perlemorskyer er ganske sjelden å se, og de forekommer oftest om vinteren og på høyere breddegrader. Nyt synet!
Perlemorskyene har også en mindre kjent fetter, det er de såkalte lysende nattskyer. Disse ligger enda mye høyere oppe i atmosfæren, gjerne i rundt 70-80 km høyde.
Skyene er svært tynne, og vi kjenner ikke helt til hvordan de dannes eller nøyaktig hva de består av. Siden de ligger så høyt kan de fange sollyset selv etter at det har blitt omtrent helt mørkt på bakken. De er et flott og virkelig sjeldent syn.
