Slik kan været ha påvirket invasjonen av Norge

– Det var skjebnesvangert at tåka seg inn, for tyskerne, men like mye for dem som forsvarte landet. De ble sjakk matt på grunn av været, sier lokalhistoriker.

Blücher

BLÜCHER MÅ SETTE NED FARTEN: Kanskje bidrar tåken og den lave farten til at de norske styrkene ved Oscarsborg treffer så godt?

Foto: Arkiv / Scanpix

Det er ikke bare tyske styrker som overrasker natt til 9. april. I Oslofjorden kommer også tåka som en overraskelse.

Eksperter Yr har vært i kontakt med tror at historien kunne blitt annerledes dersom ikke været blir som det blir denne dramatiske dagen.

Her er fire måter været kan ha påvirket det som skjer under invasjonen av Norge 9. april:

1) Velger nymåne og nattemørke

Tidspunktet for den tyske invasjonen av Norge er nøye gjennomtenkt.

Det er storadmiral Erich Raeder, sjefen for den tyske marinen, som foreslår egnet tid for Hitler – og da er det en kombinasjon av vårens mildvær og nattemørke han har i tankene.

Nymånen har begynt å slå kloa i gammelmånen

MØRKT: Ved nymåne er det lite som bidrar til å lyse opp nattetid.

Foto: Lars-Olav Handeland

Ifølge Raeder vil det mest gunstige tidspunktet være rundt nymåne i perioden 7. – 10. april. Da er natten på sitt mørkeste og de norske fjordene er mest sannsynlig isfrie. Etter 15. april vil nettene være for korte, skriver forfatterne av boka «Tokt ved neste nymåne», Odd Aspheim og Guri Hjeltnes.

Hitler erklærer seg innforstått med storadmiralens forslag. «X-dag» skal finne sted rundt neste nymåne. Etter en kort overveielse havner Hitler på at invasjonen skal skje natt til 9. april.

2) Tåke gir frykt og kaos

Tåken er tykk som grøt i Oslofjorden om morgenen 9. april. Det norske forsvaret får derfor problemer med å oppdage fiendefartøyene.

For tyskerne er sannsynligvis ikke situasjonen enklere. De vet at britiske fartøy er i området og er kontinuerlig på utkikk. Flere ganger blir de narret av tåken, forteller lokalhistoriker i Vestfold, Rune Sørlie.

– De trodde de så en ubåt og kjørte i angrep. Men i det ene tilfellet var det Ferder fyr de så og de kjørte rett i fjellet med stor fart. To såkalte m-båter gikk rett i fjellet utenfor Tjøme. Et forsyningsskip ble også stående på et skjær i det såkalte Faenshølet, sier Sørlie.

Tåken gjør også at angrepene på Kristiansand og Arendal blir forsinket i flere timer. Og fly kan ikke sette inn bombetokter slik som planlagt.

3) Blücher må kjøre saktere

Tyskerne har planlagt et lynangrep på Norge. Krysseren Blücher skal lede invasjonsstyrken og soldatene om bord skal innta Oslo og hindre kongen i å flykte.

På sin ferd inn Oslofjorden må krysseren gjennom Drøbaksundet som er beskyttet av Oscarsborg festning.

– Tyskerne visste om Oscarsborg, men om de kom i full fart kunne de ikke bli truffet. Men på grunn av tåka får kapteinen angst og beordrer farten ned, forteller Sørlie.

Oscarsborg festning

OSCARSBORG FESTNING: Tyskerne anser ikke festningen som en trussel 9. april 1940. Våpnene ved Oscarsborg festning virker imidlertid feilfritt, og ved å senke flaggskipet til den tyske invasjonsflåten, «Blücher», blir den tyske invasjonsstyrken forsinket nok til at kongen og regjeringen kan flykte lenger nord, ifølge Wikipedia.

Foto: Kjetil Rolseth / Forsvarsbygg nasjonale festningsverk

De norske soldatene på Oscarsborg festning kan ikke se noe, men de kan høre tunge tyske fartøy komme inn fjorden. Klokken 04 ser de Blücher kommer ut av tåken, og da gir oberst Birger Eriksens ordre om å avfyre skuddene som til slutt skal senke den tyske krysseren.

– Hvis det hadde vært klarvær den natta kunne det ha forandret historien. Men hvordan er det ingen som kan svare på, sier Sørlie.

Lokalhistoriker og pensjonert avisredaktør Per Erik Olsen tror også at tåken har hatt avgjørende betydning om morgenen 9. april.

– Tåken skapte problemer men var også en beskyttelse. Det handlet om å overrumple fienden og man kan jo spekulere i om tåka var et taktisk trekk fra tyskernes side. De hadde jo værvarsler. Men dette vet bare den tyske staben svaret på.

4) Kommer til snødekket landskap

De tyske styrkene blir møtt av vinterlig og kaldt vær 9. april. Våren er sen dette året.

Ifølge Aftenposten holder de overlevende fra Blücher på å fryse i hjel på Askholmene hvor de kryper i land. Det er tre plussgrader. Soldatene redder livet ved å kle av seg de våte uniformene og holde rundt hverandre mens de hopper og danser for å holde varmen.

Værobservasjoner viser at det ligger snø flere steder i landet denne morgenen:

  • Oslo: Skyet vær, 3 grader og snødybde på 16 cm.
  • Bergen: Halvskyet vær, 3 grader.
  • Trondheim: Overskyet, 1 grad og snødybde på 30 cm.
  • Tromsø: Vinterlig vær med snøbyger, 2 minusgrader og en snødybde på hele 135 cm.

Sen vår og mye snø kan ha vært en fordel for nordmennene i kampene som raser etter 9. april, forteller statsmeteorolg John Smits.

– De kunne mange steder forflytte seg raskt på ski, og var mer fortrolig med dette elementet enn sine tyske motstandere, sier Smits.

Dette forenklede værkartet viser at det blåser en nordvestlig luftstrøm mot det meste av Norge den 9. april. Årsaken er et lavtrykk i nord og et høytrykk vest for Irland.

Forenklet værkart 9. april 1940
Foto: NOAA

Vil du vite mer om hvordan været var hos deg 9. april 1940? Velg ditt sted på Yr og klikk på «Været som var» og deretter «Datosøk» i menyen til venstre, slik vi her har gjort for Blindern i Oslo.