Sjekk været dagen du ble født

Hvem har ikke vært i en diskusjon om hvordan været var på nyttårsaften eller 17. mai? Nå gir vi deg tjenesten som gjør at du kan vinne denne diskusjonen en gang for alle.

Den nye tjenesten til yr.no det mulig å søke opp hvordan været var en spesifikk dag, helt tilbake til 1870.

Prøv selv! Søk på en by, klikk på «været som var,» deretter «velg dato».

Her kan du teste for noen av byene:

For nøyaktig 140 år siden var det minus 3 grader i Oslo klokken 12. Det var delvis skyet denne dagen men rolige vindforhold.

Men hvordan vet man at dette stemmer?

Måtte lære seg gotisk skrift

Gamle slitte bøker, løse ark med blekksøl, og tusenvis av notater med miniatyrhåndskrift på «god gammeldags norsk».

Å digitalisere værdata har ikke bare vært enkelt ...

– Det har vært et møysommelig og vanskelig arbeid. Mye av det vi har funnet er skrevet med gotisk skrift, og med snirklete og sammendratte bokstaver. Enkelte notater er så knøttsmå eller så tilgriset med blekk at vi har måttet bruke forstørrelsesglass, forteller Zeljka Vuckovic.

Hun er med i prosjektet HistKlim ved Meteorologisk institutt som arbeider for å gjøre norsk klimadata tilgjengelig.

Registreringen har tatt syv år

Syv år har det tatt å registrere disse dataene, og fortsatt er det mye igjen. Før 1956 var det lite klimadata som ble registrert. Men det som først ble notert ble gjort nøye og punktlig.

– Det var instrumentene som var problemet. De var ikke like nøyaktige. Selv om det ble nøye notert, så oppdager vi steder hvor det er stort sprang i temperaturen. Da må vi prøve å finne mer data, når dette var og hvem som har laget måleserien, forteller Vuckovic.

Disse hullene vil du også oppdage på yr.no. Mangler et sted observasjoner for skydekke eller nedbør vil eksempelvis ikke symbolvarselet vise.

Fant 195 år gammel måleserie

Stadig vekk har det dukket opp gamle serier i arbeidet. Men da en nesten 200 år gammel serie ble funnet var det mange ved Meteorologisk institutt som fikk hakeslepp.

– I et av mange søk i arkivet fant vi den eldste serien fra Oslo som vi trodde var borte. Det er professor Esmark sin måleserie fra 1816 og den er veldig verdifull, forteller Vuckovic.

Krevende arbeid

– Vi kan ikke stole 100 prosent på de gamle modellene. Men summen av opplysningene fra de gamle bøkene og arkene gir oss en viss sikkerhet som gjør at data blir betraktet som ganske gode eller helt gode, forklarer Vuvkovic.

Jo bedre dokumentert målestasjonen, observasjonstidene og instrumentene er, og man vet hvem som har laget settene og når, desto mer troverdig er det.

– Vi har fotokopiert det vi har funnet og kommet frem til egne tolkninger som er logiske for å forstå gammel skjønn håndskrift.

Målet for hele prosjektet har vært å samle inn, vedlikeholde og gjøre norske klimadata tilgjengelige.