Normal

Sjekk snøskredfaren på yr

Påsken er høysesong i fjellet, og snøskredfaren er til stede både når sola skinner og når uværet herjer.

Snøskred

SNØSKRED: Ikke bli lurt av terrenget. Ta alle forholdsregler når du skal bevege deg i fjellet, og særlig områder med 30 grader helning!

Foto: ARC / REUTERS

Nå kan du sjekke snøskredfaren direkte på yr.no! Varselet oppdateres annenhver dag gjennom hele påskeferien.

Ikke la deg lure av været

Snøskred Tronfjell

SNØSKRED I FINVÆR: Det er høyest skredfare under et uvær og de første par dagene etter et uvær.

Foto: Norsk Folkehjelp Redningstjeneste Nord Østerdal

I påskeferien blir det kaldt i hele landet, men ikke la deg lure – snøskredfaren er der!

– Det er snøskredfare selv om det er kaldt. Mange steder er det lite snø, men i nordvestlige deler av Sør-Norge ligger snøskredfaren på faregrad 3, forteller statsmeteorolog John Smits.

Her er det snøskredfare:

  • Faregrad 3 nord i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, pluss de nordvestligste fjelltraktene og i Lofoten.
  • Faregrad 2 i Nord-Norge og resten av landet.

Variert underlag i snøen

Etter vått vær med påfølgende kulde kan det skape vanskelige forhold til fjells.

– Det kan legge seg fokksnø oppå den gamle snøen, og går en skiløper oppå denne snøen er det lett for å utløse såkalte flakskred, sier Smits.

Han oppfordrer alle som skal ferdes til fjells å ta egne vurderinger og ikke la seg lure av en godværsdag!

– Typisk for denne tiden av året er at det blir en dag med sterk sol som skinner på den snøen som er vendt mot solen. På ettermiddag kan den være såpass varmet opp at det utløses lokale våtsnøskred i sørvente brattheng, forklarer meteorologen,

Flest omkommer i faregrad 3

Selv om det blir kaldere vær forsvinner altså ikke snøskredfaren, og faregrad 3 er i dødskategorien,

– De fleste skiløpere omkommer i skred når skredfaren er moderat eller markert, faregrad 2 og 3, fordi snøen er relativt ustabil, samtidig som skredfaren kan være vanskelig å oppdage på grunn av mangel på direkte tegn på ustabile forhold, forteller skredekspert Steinar Bakkehøi ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Bruk eget hode!

Regional skredvarsling

SKREDVARSLING: I dag får du snøskredvarsler for 23 regionale testområder. Disse oppdateres to ganger i uken gjennom resten av vintersesongen.

Foto: www.varsom.no/

Selv om det legges ut snøskredvarsler kan du ikke stole blindt på dem. Dette er grove varsler som gjelder store områder. Du har ansvar for din egen sikkerhet.

– Man må alltid gjøre lokale vurderinger. Skiløperen må alltid gjøre vurderinger for fjellsiden han står ovenfor. Varsler vi skredfare 3 kan det være lommer med skredfare 4 og steder med skredfare 1 og 2, forteller skredekspert Frode Sandersen ved Norsk Geoteknisk institutt (NGI).

Den europeiske skredfareskalaen

Snøskredvarsler fra NGI gis i henhold til den europeiske skredfareskalaen. Skalaen går fra faregrad 1 som er liten skredfare til faregrad 5 som er meget stor skredfare.

Slik ser skredfareskalaen ut:

Den europeiske skredfareskalaen

Den europeiske skredfareskalaen.

Foto: Norges Geotekniske Institutt

Forklaringer til skala:

  • Naturlige skred: Utløst uten menneskelig påvirkning
  • Hengretning: Kompassretningen skråningen vender mot (sett nedover skråningen)
  • Utsatte steder: Spesielt farlige steder

* Kan være beskrevet i mer detalj i teksten i et skredvarsel (bl.a. avhengig av høydenivå, hengretning (le-side, skyggeside) og terrengforhold).

  • Moderat bratt terreng: Heng slakere enn ca. 30 grader
  • Brattheng: Heng brattere enn ca. 30 grader
  • Ekstreme heng: Terreng spesielt skredutsatt på grunn av bratthet (vanligvis brattere enn ca. 40 grader), terrengform, nærhet til rygg, underlagets ruhet.

** Tilleggsbelastning:

  • Stor (f.eks. gruppe skiløpere uten avstand, snøskuter, sprengning).
  • Liten (f.eks. en skiløper, snowboarder, en person på truger)

Hva skal til for å utløse snøskred?

Snødekket, terrenget og været bestemmer snøskredfaren i et område. De fleste skred går under eller like etter større snøfall. Snømengden som skal til for å utløse skred avhenger av vind og temperaturendringer.

  • STERKT SNØFALL: Generelt øker skredfaren ved sterkt snøfall (mer enn ca. 20 cm pr. døgn), i kombinasjon med vind eller når lufttemperaturen stiger brått.
  • SOL eller REGN: Skredfaren øker også når det er kraftig solinnstråling eller når det regner på snødekket.
  • BRATTE SKRÅNINGER som ligger i lé for vinden er mest utsatt for skred. Unngå derforbratte skråninger hvor det ser ut til å ligge mer snø enn ellers i fjellsida.

Vær også oppmerksom i mindre heng dersom du har mistanke om skredfare. Selv om overflaten virker fast og hard, kan løse lag nede i snødekket medføre skredfare. Vær ekstra varsom dersom du ser at det nylig har gått skred.

Hører du «drønn» i snødekket, er dette tegn på skredfare.