Geir Einarsen spør:
– Var det en skypumpe jeg foreviget i midten av februar?
Statsmeteorolog Unni Nilssen svarer:
Svaret er ja, det ser sånn ut. En skypumpe er en kraftig roterende luftsøyle som kan oppstå over hav og innsjøer. Den ligner en tornado, men oppstår gjerne i mildere vær og er betydelig svakere enn tornadoer.
I Norge er det vanligst å se skypumper langs kysten om sommeren. Det er ikke ofte vi hører om skypumper over vann på vinteren.
Forskjellig vindretning må til
Skypumper oppstår vanligvis i kystområder i forbindelse med konvektive skyer i utvikling. Dette gir ustabile forhold i atmosfæren, som skaper stigende luftbevegelser.
I tillegg må det være forskjellig vindretning i to forskjellige luftlag, slik at vinden får en rotasjon. Med disse to faktorene til stede, kan altså resultatet bli en skypumpe.
- Lurer du på noe om vær og klima? Send inn ditt spørsmål til meteorologen her!
Varer maks i et kvarter
Mange tror at skypumper trekker vann opp fra sjøen og inn i skyen, men i virkeligheten er det lite vann i selve trakten. Ofte kan det derimot virvles opp vann i de nederste delene av skypumpen.
Den synlige delen av skypumpen består av vanndamp som kondenserer til små skydråper på grunn av svært lavt trykk i skypumpen.
Når en skypumpe er i ferd med å oppstå, er ofte det første tegnet en skygge i form av krusninger på vannoverflaten. Når en skypumpe er fullt utviklet, flytter den seg som regel sakte i en krum bane, og varer sjelden mer enn et kvarter før kjøligere luft blir pumpet opp i virvelen og den løser seg opp.
Skypumpene er vanligvis av styrke F0 på Fujitaskalaen. Det betyr vindhastighet mindre enn 30 m/s og kan sammenlignes med en trombe/støvvirvel over land.
- Du kan lese alle «Spør meteorologen»-sakene her