– Sildebestanden har gått nedover siden 2009. Situasjonen er kritisk, sier bestandsansvarlig for NVG-sild, Erling Kåre Stenevik, ved Havforskningsinstituttet.
– KRITISK: Erling Kåre Stenevik ved Havforskningsinstituttet er bekymret.
Foto: Kjartan Mæstad / HavforskningsinstituttetMen å ønske seg en sommer med lavtrykk og mye regn, sitter langt inne selv hos de som lever av sildefiske.
– For min del har vi hatt nok drittsomre, humrer skipper Bjarte Sandtorv fra Bergen.
Bekymret for fremtiden
Sjefen på MS «Krossøy» står på kaien i Kalvåg, Bremanger, mens mannskapet på båten losser sild til fiskemottaket Pelagia i kald ettermiddagssol.
Kystnotbåten har dratt opp rundt 100 tonn fisk 250 mil vest i Norskehavet, og nå leveres lasten videre til produksjon. Fisken fosser gjennom slangen fra lasterommet og inn på samlebåndet i fabrikklokalene.
FRYKTER FREMTIDEN: Skipper Bjarte Sandtorv MS «Krossøy» leverer NVG-sild til fiskemottaket Pelagia i Kalvåg. Han frykter for fremtiden hvis ikke sildebestanden tar seg opp.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK– Kvotene for 2018 var foreslått til vel halvparten av fjorårets. Hvordan ser du på det?
– Situasjonen er dramatisk. Vi kan leve med det, men ikke over lang tid, sier Sandtorv.
– Sannsynligvis er det langt verre for landindustrien, som får sviktende tilgang på råstoff.
Lenge siden forrige sterke kull
Kuttene i sildekvotene for 2018 er betydelige. Anbefalingen fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) lød på 384 197 tonn sild, mot 646 075 tonn i 2017. Alt dette fordelt på EU, Færøyene, Island, Norge og Russland.
Landene er nå blitt enige om å ta ut en kvote på 435.000 tonn inneværende år.
- LES MER: Enighet i fiskeriforhandlingene
STØRRE OMRÅDER: Selv om MS «Krossøy» får færre NVG-sild å fiske i 2018, økes kvoten på nordsjøsild. Her ved kai hos Pelagia i Kalvåg.
Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRKHos norsk vårgytende sild (NVG-sild) holdes bestanden oppe av noen få sterke årsklasser. Det avgjørende er hvor mange sildelarver som vokser opp, og om lag hvert tiende år oppstår somre med gunstige oppvekstkår. Disse årene er bærende for bestanden.
– Nå er det veldig på tide med et skikkelig år. En sild lever i 15 år, og nå må vi helt tilbake til 2002 og 2004 for å finne de siste sterke årsklassene. Når silden fra disse klassene dør naturlig, er det tynt med gytebestand igjen, sier havforsker Øystein Skagseth.
- LES OGSÅ:
Klimaforsker: – Våren viktig
«Et skikkelig år» betyr skikkelig drittvær med sørvestlig vind, lavtrykk og mye nedbør både vår og sommer.
NOK, ENN SÅ LENGE: Mannskapet på MS «Krossøy» fikk 120 tonn sild i noten i Norskehavet.
Foto: Bjarte Sandtorv/PrivatKlimaforsker Jostein Mamen ved Meterologisk institutt har funnet at det i 2002 og 2004 var gunstige værforhold både mars og april.
– Siden forholdene må være like over en forholdsvis lang periode, er det ikke vanskelig å skjønne at dette ikke opptrer så ofte, sier Mamen.
I 2013 var sommeren så elendig at det lenge så bra ut. Men en liten godværsperiode ødela.
Reddes av større fangstområde
Skulle sørvesten utebli også i 2018, er det likevel ikke krise, sier seniorrådgiver Roald Oen i Norges Sildesalgslag.
– Biologisk sett skulle man ønske at bestanden var i bedre forfatning. Men situasjonen er ikke håpøs. Fangstområdet er økt, og i 2018. Det blir nok sild også i år, sier Oen.
