Så mykje regnar det i regnskogen

Regnskogen lever opp til sitt namn. Men mindre skog har gitt mindre regn, og det er kritisk for menneska som treng dei verdifulle dråpane.

Regnskyer over Amazonas

På ein solrik dag omformar eit fullvaksent tre i Amazonas 1000 liter vatn til vassdamp gjennom fotosyntesen.

Foto: C. Pöhlker, MPI for Chemistry

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Det er varmt og fuktig! Slik blir klimaet regnskogen skildra av ein tilsett i Regnskogfondet.

Men veit du kor vått det faktisk er?

Kvifor regnar det?

Regnskogen lever opp til sitt namn. Definisjonen er at det kjem minimum to meter regn i året. Nokre stader opp mot ti meter, like mykje som eit treetasjes hus.

Regnskogen absorberer solenergi og CO₂, og slepp ut store mengder vassdamp i atmosfæren gjennom fotosyntesen. Vassdampen blir til skyer, som igjen slepp vatnet til bakken som regn. Slik «lagar» regnskogen regn, igjen og igjen.

Eit fullvaksent tre i regnskogen slepp ut 1000 liter vatn i form av damp for dagen. Amazonas er verdas største regnskog, og den slepp ut 20 milliardar tonn vatn kvar einaste dag.

Regnskogen har tider på året det regnar meir enn elles. No trur forskarar avskoginga av regnskogen har gjort regntida tørrare, fordi det er færre tre til å drive fotosyntese.

– Antonio Nobre fortalde på eit foredrag at før snakka vi om «den våte sesongen» og «den våtare sesongen» i Amazonas. No snakkar vi om den «våte sesongen» og «den tørre sesongen», fortel Schjolden.

Den brasilianske forskaren meiner avskoging av regnskog direkte fører til den omfattande tørka som pregar Brasil.

«Flygande elver» gir vatn til Brasil

Luftstraumane med fuktig luft frå regnskogen blir kalla «flying rivers». I Amazonas flyt den usynlege elva over regnskogen og dumpar vatn over områda søraust i Brasil.

– 70 prosent av brutto nasjonalproduktet til Brasil kjem frå dette området. Det er avhengig av denne «elva», forklarer Nobre i ein TED-talk.

Forskaren meiner krympinga av Amazonas har gjort klimaet i regnskogen tørrare. Ein direkte konsekvens av det, er at Brasil opplever tidenes verste tørke, som blant anna går ut over deira viktigaste jordbruksområde.

I ein ny rapport åtvarar forskaren om at dersom 40 prosent av Amazonas blir avskoga, kan det skape store endringar i globale vêrsystem.

– Om avskoginga held fram vil São Paolo mest sannsynleg «tørke opp», skriv forskaren.

Nedhogget skogområde

Avskoging fører til utslepp av rundt 3 millionar tonn CO₂ kvart år, skriv Regnskogfondet på sine sider.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Konsekvensane kan strekke seg langt

Amazonas kan også potensielt påverke klimaet lenger unna, viser forsking sitert i New York Times. Dersom Amazonas krympar kan det bidra til meir tørke i California, meiner forskarane. California er no inne i den verste tørka på 40 år.

Tørrare regnskog gir også farar som skogbrann sjansen til å herje.

– Ein ser at tørketidene er tørrare enn før. Akkurat no røykelegg store skogbrannar Singapore og Malaysia, og gir ekstreme konsekvensar lokalt, fortel Anja Lillegraven frå Regnskogfondet.

Ho forklarer at regnskogen har to viktige roller når det kjem til vær og klima: Den bind klimagassar som påverkar global oppvarming, og den regulerer globale nedbørsmønster.

– Avskoging av regnskogen vil på lang sikt påverke oss med meir ekstremvêr. Dei som bur i nærleiken av regnskogen merkar konsekvensane allereie.

Les også: