Sommeren rykker nærmere og grønne fingre ivrer etter å fylle hagen med fargerike blomster. Men når du minst venter det slår nattefrosten til. Rykk tilbake til start.
– Sommerblomstene er for eksotiske for våre forhold. Nattefrosten tar knekken på dem, sier gartner Marianne Utengen i Hageselskapet.
Men når slipper egentlig frosten taket? Her får du svar.
Kikker mot stjernene
17. mai, 1. juni og sankthans er datoer mange hagefolk forholder seg til. Men som du ser av listen nederst, er det stor variasjon i når frosten slipper taket ulike steder i landet.
For hageelskeren kan en slik liste være nyttig, skal vi tro gartneren.
– Med sommerblomstene bør du være sikker. Det er ikke bra for miljøet og lommeboka om de dør og du må kjøpe nye, sier Utengen.
Det fungerer også fint å være sin egen meteorolog. Når kvelden kommer løfter Utengen blikket og ser mot stjernene.
– Er det stjerneklart bør du ta krukkene inn for natta. Står blomstene i et bed kan du legge over et fleeceteppe, sier eksperten vel vitende om at skyfrie netter blir kalde fordi varmen forsvinner ut i rommet. Skyene holder på varmen som sola har gitt i løpet av dagen.
Haster ikke med å få sommer
Noen klager over den kalde våren. Andre synes det er flott at varmen lar vente på seg.
– Da kommer hagen tregere og krokusen står lengre. Når varmen kommer fort, kommer alt på en gang, sier Utengen.
Ikke glem å nyte våren, oppfordrer hun.
– Det er noe med overgangen, fra alt er dødt til det blir liv igjen. De sarte fine fargene freser seg veg gjennom tjukke lag av løv. Det er fantastisk, sier Utengen som bruker de kjølige vårdagene til å rake og rydde i hagen.
Her er de sikre datoene
På listen under kan du se når nattefrosten vanligvis sier takk for seg ulike steder i landet. Noen må vente til langt ut i mai, andre til juni.
Tallene er laget av Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt. Han har tatt utgangspunkt i temperaturmålinger gjort de siste tredve årene og funnet gjennomsnitt for siste frostnatt og absolutt siste frostnatt ved ulike målestasjoner i landet.
Temperaturen måles i to meters høyde. Ved bakken kan det være noe kaldere - ved enkelte tilfeller så mye som syv grader. Datagrunnlaget er stasjoner som har mer enn 15 års drift i perioden 1986-2015.