Så lang er «egentlig» dagen

Dagene på vinterstid er korte og mørke og på sommeren lange og lyse. Men hvorfor er det egentlig slik?

Mørketid

MØRKETID: På vinteren virker dagen kortere enn på sommeren.

Foto: Merete Furuseth., Dokka

Soloppgang. Skagen i Bø.

Soloppgang ved Skagen i Bø.

Foto: Bjørn E. Halvorsen
Solnedgang ved Ånøya

Solnedgang ved Ånøya.

Foto: Nils-Rune Torrissen

Sonja sliter med å få sine franske venner til å forstå at det kan være mørkt hele døgnet om vinteren, og lyst hele døgnet om sommeren.

Varierer ikke dagens lengde i Frankrike og andre steder?

Denne uken er det yr-meteorolog Kristin Seter som svarer:

Dagens lengde endrer seg

Lengden på dagen endrer seg noe gjennom året overalt på jorda, bortsett fra akkurat ved ekvator.

Ved polene er det stor variasjon. Her er det lyst hele døgnet om sommeren, og mørkt hele døgnet om vinteren.

Variasjonen avtar gradvis jo nærmere ekvator man kommer.

Her er dag og natt like lang

Ved ekvator er døgnet delt omtrent i to hele året, altså 12 timer natt og 12 timer dag. Der kan det nærmest oppleves som om lyset skrus av når sola går ned.

Grunnen til at det er slik, er helningen på aksen som jorden roterer rundt. Denne gjør at polene vil veksle mellom å helle mot og fra sola.

Figuren viser jordas posisjon i forhold til sola til forskjellige årstider

Figuren viser jordas posisjon i forhold til sola i forskjellige årstider.

Foto: himmelkalenderen.com/Jan-Erik Ovaldsen

Når nettene blir lange...

Når vi vender vekk fra sola, får vi inn mindre lys.

Dagene blir kortere, og temperaturen synker. Det er dette som gjør at vi får vinter. Vi kan altså si at kulda setter inn fordi nettene blir lange.

På Nordpolen vil det være mørkt hele døgnet. Ved ekvator vil det ikke være noen forskjell fra andre tider på året.

Våren nærmer seg

Den sørlige halvkule vender mot solen, og vil ha sommer. Dette skjer når jorda er nærmest sola.

Etter hvert som jorda fortsetter på runden rundt sola, vil Nordpolen gradvis helle mindre vekk fra sola.

Vi får inn stadig mer sollys, noe som gjør at dagene blir lengre, og temperaturen stiger. Det går mot vår.

Lyst hele døgnet

Når jorda er lengst vekk fra sola, har vi sommer på den nordlige halvkule. Nå heller Nordpolen mot sola, og er du langt nok mot nord, vil det være lyst hele døgnet.

Nord for polarsirkelen går sola aldri ned midt på sommeren. Hele den nordlige halvkule har nå sommer, mens den sørlige halvkule heller vekk fra sola, og har vinter. Ved ekvator er døgnet fortsatt like langt.

Sjekk når det er soloppgang og solnedgang

Lengden på dagen varierer her også, men ikke like merkbart som her i Norge. Sola vil stå opp og gå ned hver dag hele året, bare til litt forskjellige tider.

(Det finnes applikasjoner til smarttelefonen din også. Søk på «daylight».)

Siden en runde rundt sola ikke tar nøyaktig 365 dager, som vår kalender er basert på, vil datoene variere noe fra år til år.

I år vil vårjevndøgn inntreffe 20. mars kl. 06.14, sommersolverv 21. juni kl. 01.08, høstjevndøgn 22. september kl. 16.49, og vintersolverv 21. desember kl. 12.11.