Også skyene nyser av pollen

De pittesmå pollenkornene som irriterer i nesa kan ha nok en plagsom overraskelse på innerlomma, viser ny forskning. Kanskje lager de også mer skyer og regn.

Cumulus

HVORDAN BLIR DE TIL? Kanskje er skyene et resultat også av biter av pollenkorn som svever rundt i lufta. Og kanskje bidrar skyene til å gjøre verden enda frodigere ved å vanne pollenkorn på bakken.

Foto: Hilde Aaseth, Ottestad

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

De fargelegger sommerhalvåret og sørger for nye generasjoner av trær og planter. Og de får allergikerne blant oss til å nyse.

Pollen

FOR STORE: Forskere har tradisjonelt tenkt at pollenkornene er for store til å kunne sveve lenge i lufta.

Foto: Maria Elsness / NRK
Jente med blomst

GIR FARGE PÅ TILVÆRELSEN: Hva skulle vi gjort uten blomstene?

Foto: ATELIER D'IMAGES / Belpress.com
Regndråper i gresset

TRENGER VANN: Regnet er med på å dele opp pollenkornene til mindre partikler.

Foto: Linda Bjørgan

Men pollen kan også ha betydning for været de neste dagene, og for klodens klima.

Ny forskning publisert i tidsskriftet Geophysical Research Letters viser at de ørsmå vindbårne partiklene med genetisk materiale kanskje spiller en større rolle i astmosfæren enn man tidligere har trodd.

For store til å kunne fly

Pollen har lenge vært oversett av dem som forsker på såkalte aerosoler i atmosfæren, skriver University of Michigan i en pressemelding. Disse aerosolene påvirker både lysinnstråling og varme og er viktige for dannelse av skyer (se faktaboks).

Pollenkornene er rett og slett for store til å fungere som skikkelige aerosoler. De kan ikke sveve lenge i lufta. De får heller ikke vanndråper til å vokse rundt seg.

Slik har i hvert fall mange forskere tenkt at det er.

Deler seg opp på få sekunder

En vårmorgen kostet Allison Steiner, klimaprofessor ved University of Michigan, støv av verandaen sin. Hvor blir alt støvet og alle pollenkornene av, undret hun.

Deler av svaret fant hun i det medisinske miljøet. Der var det velkjent at når pollenkorn trigget allergiske reaksjoner, måtte de først ha delt seg i mindre biter.

I et laboratorieeksperiment har nå Steiner og kollegene klart å vise at pollenkorn faktisk kan dele seg opp. Det er bare å tilsette vann.

Forskerne dynket pollen fra ulike trær og planter i vann for deretter å spraye blandingen inn i såkalte skykamre som simulerte atmosfæren.

– Det vi fant var at pollen, når den blir våt, kan dele seg opp i løpet av bare sekunder og minutter og bli til massevis av små partikler som kan fungere som kondensasjonskjerner for skyer, sier Steiner.

Liten brikke i skymysteriet

Skyenes rolle er en av de store uløste mysteriene i klimaforskningen. Usikkerheten gjør det vanskelig å finne ut hvordan fremtidens klima kan bli.

Blant annet vet man at flere høye skyer kan gi oppvarming, mens flere lave skyer kan gi nedkjøling. Nettoeffekten av dette er derimot vanskelig å beregne, ifølge Store Norske Leksikon.

Kanskje kan polleneksperimentet i Michigan bidra til å øke forståelsen noe, sier Steiner og forteller at hun vil arbeide videre med pollen, regn og skyer.

Fordi eksperimentene så langt bare er gjort i et laboratorie og ikke i den virkelige atmosfæren, er forskerne ennå ikke sikre på hvor stor effekten på vær og klima faktisk er. Neste skritt blir derfor å simulere den virkelige atmosfæren på datamaskinene.

NRK-fotograf Roger Myren har fanget øyeblikket når raklene brister.

SE VIDEO: NRK-fotograf Roger Myren har fanget øyeblikket når raklene på bjørka brister.