Ny forskning: Golfstrømmen kan kollapse

Den gigantiske sirkuleringen av vann i Atlanterhavet kan bryte sammen i løpet av 300 år dersom mengden CO₂ i lufta dobler seg, viser ferske beregninger.

Golfstrømmen

HOLDER OSS VARM: Golfstrømmen frakter varmt vann fra ekvator og nordover (de røde feltene). Golfstrømmen har en forgreining kalt 'Den norske atlanterhavsstrømmen' som går rett forbi norskekysten.

Foto: Stefan Rahmstorf (Nature 1997), Creative Commons BY-SA 4.0.

Ideen om at Golfstrømmen stanser har gitt opphav til skremmende fantasier på filmlerretet – men blant forskere har den fått lite gjennomslag.

Nå viser imidlertid en fersk rapport fra det anerkjente tidsskriftet Science, at klimaforskerne kan ha undervurdert muligheten for en kollaps.

Wei Liu og forskerkolleger ved Scripps institute har gjort beregninger som viser at Golfstrømmen kan bryte sammen ved et varmere klima og at transporten av varmt hav til kaldere områder dermed kan stoppe opp.

Golfstrømmen

VARMT: Dette bildet ble tatt 2. mai 2001 og viser hvordan Golfstrømmen jevnt og trutt frakter varme vannmasser fra ekvator og nordover (de røde feltene).

Foto: Wikimedia commons

Konsekvensene er en fremtredende avkjøling av Nord-Atlanteren og naboområdene, sier forskerne.

– Dersom dette stemmer kan bildet for Norge endre seg totalt, sier den norske klimaforskeren Rasmus Benestad (Meteorologisk institutt) etter å ha sett nærmere på Science-artikkelen.

Ifølge den nye rapporten kan Golfstrømmen ha mistet en tredel av styrken sin i løpet av hundre år, før den kan kollapse to hundre år senere.

  • NB! Vær klar over at begrepet «Golfstrømmen» ikke primært gjelder havstrømmen rett utenfor norskekysten. Se faktaboks!
Modellering av Golfstrømmen

GAMMEL OG NY BEREGNING: Den blå linjen viser at Golfstrømmen vil stabilisere seg selv om mengden CO₂ i lufta dobles. Den gule linjen viser en mye kraftigere reduksjon (kollaps) av Golfstrømmen.

Foto: Liu et al., Science Advances 2016

Har endret på «saltbudsjettet»

Den nye studien skiller seg fra tidligere beregninger for Golfstrømmen, ved at den vektlegger saltholdighet i havet på en annen måte.

Tradisjonelt har modellene vist at Golfstrømmen vil være temmelig stabil, til tross for et varmere klima, og at svekkelsen «kun» kan bli moderat i de neste hundre årene.

Disse modellene har ikke vært gode nok, mener mange forskere, og de nye beregningene viser altså at havstrømmen i Atlanterhavet er mye mer følsom overfor endringer i temperatur og saltinnhold enn man tidligere har antatt.

Endringene finner allerede sted, ifølge Wei Liu og kollegene. Sirkulasjonen i Atlanterhavet har blitt svekket i løpet av de siste hundre årene, selv om det er knyttet usikkerhet til dette.

Diskobukten på Grønland

GRØNLAND: Et varmere klima kan få Grønlandsisen til å smelte og dermed blir det større tilførsel av ferskvann til Atlanterhavet. Regn og elver er andre kilder til ferskvann. Men hvor mye påvirker ferskvannet havstrømmene? Det er et omdiskutert tema blant forskerne.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

– En ustoppelig ond sirkel

Det som kan skje med Golfstrømmen er eksempel på et klassisk vippepunkt i klimasystemet, skriver den tyske klimaforskeren Stefan Rahmstorf (Potsdaminstituttet) i en kommentar til Science-artikkelen.

Hvis strømmen svekkes blir det mindre tilførsel av saltvann, noe som igjen bidrar til at mindre vann synker ned. Dermed svekkes selve motoren til havstrømmen.

– Det er et kritisk punkt hvor dette blir en ustoppelig ond sirkel. Det er imidlertid fortsatt uklart hvor dette vippepunktet er, sier Rahmstorf.

For to år siden publiserte Rahmstorf selv omstridt forskning som påpekte at den storstilte sirkulasjonen i Atlanterhavet (AMOC) var i ferd med å bli svekket.

– Store konsekvenser for Norge

Dersom den nye forskningen blir etterprøvd og får støtte, kan dette bety at beregninger for fremtidens klima i Norge må endres. Det forteller Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt.

– Det kan få store konsekvenser med tanke på beregninger for Norge. Bildet vil endre seg totalt for de neste 50 årene.

Dersom varmetransporten i havet endrer seg, kan land som Norge og England i fremtiden bli kaldere enn det dagens beregninger viser.

– Det som skjer med Golfstrømmen kan motvirke en global oppvarming. Kanskje vil klimaet holde seg stabilt en stund? I så fall er vi heldige, sier Benestad som forklarer at konsekvensene av en svekket Golfstrøm først og fremst vil merkes på deler av kloden.

En annen konsekvens er at stormbanene utenfor norskekysten kan endre seg, legger han til.

Isbjørn

MÅ ISKANTEN FLYTTES IGJEN? Dersom varmetransporten i havet svekkes, kan isen i Arktis vokse. Kanskje må norske politikere flytte den offisielle iskanten igjen?

Foto: Picasa 2.0 / NRK

Ser ingen tegn til svekkelse utenfor Norge

Havforsker Svein Østerhus ved Uni Research i Bergen vil avdramatisere det hele.

Siden 1995 har bergensforskere gjort målinger av grenen av Golfstrømmen som passerer utenfor Norskekysten, på fagspråket kalt Den norske atlanterhavsstrømmen.

– Vi ser ikke noen svekkelse i Den norske atlanterhavsstrømmen. Tvert imot er det tendens til at den blir sterkere, sier Østerhus.

Kanskje er det også slik at havstrømmen utenfor norskekysten kan leve videre i beste velgående, selv om den storstilte sirkulasjonen lenger sør i Atlanterhavet svekkes.

– Dette er to ting som går i hop, men som samtidig er uavhengige av hverandre.

Uver i Bodø

KOMMER FRA VEST: Stormene som suser inn over norskekysten bringer med seg vind, regn og varme luftmasser. Havet og havstrømmene er en annen kilde til varme.

Foto: Larsen, Marius Helge / NTB scanpix

– Nå må andre følge opp

Likevel tar Østerhus den nye rapporten på alvor.

– Dette er såpass alvorlige spørsmål, blant annet på grunn av smelting av is på Grønland, og det er ikke unaturlig å tenke at det i fremtiden kan svekke Golfstrømsystemet, også utenfor Norges kyst.

Nå er det opp til andre forskere å gå Wei Liu og co. etter i sømmene.

– Min tolkning er at resultatet deres er legitimt. Det kan likevel godt være at de har gjort noen feil, men det gjenstår at andre etterprøver resultatene, sier Rasmus Benestad.

Stefan Rahmstorf er enig.

– Jeg håper dette illevarslende resultatet vil inspirere så mange forskergrupper som mulig til å forfølge saken.