Ny CO₂-rekord i atmosfæren

Nok ein gong har nivået av drivhusgassar i atmosfæren sett ny rekord. – Vindauget med rom for handling er nesten stengt!

Petteri Taalas

KRAFTIG ÅTVARING: Generalsekretær i Verdens meteorologiorganisasjon, finske Petteri Taalas, meiner det ikkje er lenge att før det er umogleg å stoppe langsiktige klimaendringar.

Foto: Salvatore Di Nolfi / AP

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Han er krystallklar, finnen Petteri Taalas, generalsekretæren i Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

– Forskinga er klar. Utan raske kutt i utslepp frå CO₂ og andre drivhusgassar vil klimaendringar ha øydeleggjande og irreversible påverknader på livet på jorda, meiner han.

I ein ny rapport frå WMO kjem det fram at konsentrasjonen av karbondioksid i gjennomsnitt globalt var på 405,5 ppm (milliondelar) i 2017.

Så høgt har nivået av CO₂ aldri blitt målt til før.

Klimagassar 2017

SLIK AUKAR GASSANE: Grafane over syner oss korleis nivået av karbondioksid (til venstre), metan (i midten) og dinitrogenoksid (til høgre) har stige frå 1985 og fram til og med i fjor.

Foto: WMO

Målingane blir gjort i 51 land, og registrerer nivået av karbondioksid, metan og dinitrogenoksid.

WMO meiner vi må tilbake mellom 3–5 millionar år for å finne like høge verdiar av CO₂ som no. Den gongen var temperaturen ifølge organisasjonen 2–3 grader varmare, og havnivået 10–20 meter høgare enn i dag.

Aukar endå meir i Noreg

I Noreg stig klimagassnivået endå meir enn gjennomsnittet i verda. Norsk institutt for luftforsking (NILU) målte i 2017 rekordhøge 408.0 ppm på Svalbard og 411,3 på Birkenes i Aust Agder.

Seniorforsker Cathrine Lund Myhre

– AUKAR MEIR I Noreg: På grunn av at det bur flest folk på den nordlege halvkula er auken i utslepp størst her, seier Cathrine Lund Myhre, seniorforskar i NILU.

Foto: Kristine Hirsti / NRK

Auken frå året før er den største sidan målingane starta i 1988.

Korleis CO₂-nivået i atmosfæren over Noreg er høgare enn gjennomsnittet over heile verda, forklarar seniorforskar Cathrine Lund Myhre slik:

– Forklaring på det ligg mellom anna i at det bur flest folk på den nordlege halvkule, med tilhøyrande høgare CO₂-utslepp frå industri, trafikk, forbrenning og andre kjelder.

– Beviset på at vi ikkje har lukkast

– Det er inga overrasking at konsentrasjonen av CO₂ aukar, seier klimaforskar Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt.

Rasmus Benestad

– CO₂-NIVÅET ER FASITEN: Klimaforskar Rasmus Benestad meiner det beviser at vi ikkje har lukkast når CO₂-nivået nok ein gong auka i 2017.

Foto: Sofie Dege Dimmen

Ifølge Benestad er årsaka ganske enkel:

– Det er fordi vi fortset å sleppa ut CO₂. Dette er beviset på at vi ikkje har lukkast med å redusera utsleppa, meiner han.

Benestad meiner vi må la kol, olje og gass få bli verande i bakken, der det har lege i mange millionar år.

– Det at vi pumpar opp meir olje og gass, og hentar ut kol gjer at det blir slik. Det er rett og slett matematikk. Når vi hentar dette opp vil det bli til CO₂. Det er som å sleppa katten ut av sekken, forklarer klimaforskaren.

– Må få ned utsleppa raskt

Den ferske rapporten om nivået av drivhusgassar i atmosfæren slår fast at ein ikkje ser nokon som helst teikn til at nivået av utslepp går ned. Dermed går vi, ifølge WMO mot langsiktige klimaendringar, auka havnivå, surare hav og meir ekstremvêr.

– Vindauget med rom for handling er nesten stengt, åtvarar Taalas.

Det er snart to månader sidan FN også slo alarm. Spesialrapporten derifrå slo fast at verda må førebu seg på ekstreme omstillingar i alle samfunnslag dersom ein skal klare å avgrensa temperaturstigninga til 1,5 grader.

Leiaren for FN sitt klimapanel, Hoesung Lee, seier i ei pressemelding at spesialrapporten frå FN førre månad, saman med dagens rapport, viser kor travelt ein har det med å redusere utsleppa.

– Spesialrapporten seier at det er nødvendig med rask reduksjon av karbondioksid og andre drivhusgassar i alle delar av samfunnet. Rapporten som i dag syner ei stadig auka mengd drivhusgassar, understrekar berre kor raskt vi må få ned utsleppa.