Når øker dagens lengde raskest?

Fra noen få sekunder per døgn til flere minutter. Hvorfor øker eller avtar dagens lengde i ulikt tempo til ulike tider på året?

Sol over Tamokdalen

VÅR_ På denne tiden av året øker daglengden mest. Tilsvarende minker den også fortest om høsten.

Foto: Linn Karen Skjold

Det er yr-bruker John Thorbjørn fra Nøtterøy som har merket seg at lengden på dagen nesten ikke øker etter vintersolverv, mens den øker raskere fram til vårjevndøgn.

Helning på Jordaksen

Akkurat som John Thorbjørn har gjort, anbefaler jeg å starte med å lese denne artikkelen på yr: Så lang er egentlig dagen. Den forklarer hvorfor dagens lengde varierer på grunn av helningen på Jordaksen.

Figuren viser jordas posisjon i forhold til sola til forskjellige årstider

Figuren viser jordas posisjon i forhold til sola i forskjellige årstider. Ved vårjevndøgn og høstjevndøgn heller rotasonsaksen (lilla linje) i samme retning som banen jorda går i (rød linje). Ved vintersolverv og sommersolverv står rotasjonsaksen vinkelrett på jordas bane rundt sola, og dermed vil endringene sett fra solens perspektiv være relativt små.

Foto: himmelkalenderen.com/Jan-Erik Ovaldsen

Denne helningen er også grunnen til at dagen øker og minker i ulikt tempo.

Endringer i daglengde på ulike årstider

Lengden på dagen endrer seg gjennom året, men endringene skjer ikke jevnt og trutt. Vi kan se at kurven er brattere nær vårjevndøgn og høstjevndøgn. Det betyr at dagens lengde øker og avtar raskest rundt disse tidspunktene. Kurven vil se ulik ut for ulike breddegrader.

Foto: MET/Kristin Seter etter inspirasjon fra cycletourist.com

Sakte men sikkert ved solvervene

Ved vintersolverv vil Nordpolen peke vekk fra sola. Etter hvert som jorda beveger seg videre rundt sola, vil Nordpolen peke vekk i mindre grad, men den vil fortsatt peke vekk.

Tilsvarende rundt sommersolverv, vil Nordpolen peke mot sola i større eller mindre grad. Vi kan tenke oss at vi holder et øye med Nordpolen fra sola. Rundt sommersolverv vil vi ha full oversikt.

Vi som bor passe langt mot nord vil kunne merke at dagens lengde endrer seg, men bare såvidt.

Brått ved jevndøgnene

Rundt vårjevndøgn, derimot, går vi som bor langt nord fra å peke vekk fra sola, til å peke mot sola. Endringene i hvor lang dag vi får, vil da skje raskere.

Tilsvarende rundt høstjevndøgn: da går vi fra å peke mot sola, til å peke vekk.

Tar vi sola sitt perspektiv igjen, kan vi forestille oss hvor vanskelig det blir å følge med Norpolen når den suser forbi. Vi som bor langt mot nord merker at dagene raskt endrer lengde.

Day length as a function of latitude and the day of the year

Denne figuren viser hvordan lengden på dagen varierer i forhold til breddegrad og tid på året. Ulike daglengder er markert med ulike farger. Vi ser for eksempel at ved nordpolen (90 grader nord) er det 0 timer med dagslys gjennom store deler av året. I mars går det fra 0 til 24 timer på veldig kort tid, og motsatt i september.

Foto: wikipedia

Ved polene

I mørketida vil det variere hvor langt under horisonten sola er, men dagens lengde vil uansett være 0.

På relativt få dager i mars, går polene fra 0 til 24 timer dagslys. Det vil variere hvor høyt sola står, men den vil alltid være over horisonten, og dagens lengde vil alltid være 24 timer.

Det vil derfor ikke være noen endringer i lengden på dagen store deler av året, mens det er veldig store endringer når vi går fra ett ytterpunkt til et annet.

Ellers på jorda

Lengre vekk fra polene er forskjellene mindre ekstreme. Man må nok befinne seg på relativt høye breddegrader for å legge merke til forskjellen i det hele tatt.

I Longyarbyen, som ligger på omtrent 78 grader nord, øker dagens lengde med omtrent 30-50 min per dag på det meste.

Ved Ekvator får man jevn solinnstråling gjennom hele året, og dagens lengde varier omtrent ikke. Her er dagen omtrent 12 timer lang året rundt.

Les mer: