Nå tar yr.no tempen på vinterværet

Og dermed blir temperaturvarslene enda bedre.

Termometer

Brrrrr: Nå kommer kulda til Norge, og da får de nye temperaturvarslene virkelig prøvd seg.

Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

Hver dag får yr.no masse tilbakemeldinger fra sine brukere. Det er særlig ett tema som går igjen, - og ekstra hett blir det når kulda setter inn:

– Omtrent seks av ti klager gjelder temperaturvarslene, sier yr-utvikler Ole Vignes.

Nå har Vignes og kollegene ved Meteorologisk institutt tatt problemet på alvor. Og forhåpentligvis blir denne vinterens varsler bedre enn fjorårets.

Problemvinteren

Frost og mildvær

Vanskelig å varsle: Inversjon betyr at det er kaldere på bakken enn oppe i høyden.

Foto: Jonn Haga
Laurits Fokstugu

Hver tredje time måler Laurits Fokstugu været for meteorologene.

Foto: Tove Fugelsnes / NRK
Kald vinter på Ørlandet

Iskaldt: Vinteren 09/10 på Ørlandet.

Foto: Karin Størseth
Ole Vignes

yr-utvikler Ole Vignes.

Foto: Privat

Den ekstreme kulden sist vinter var utfordrende for mange av oss. yr.no var ikke noe unntak:

På grunn av kuldefenomenet inversjon ble de virkelige temperaturene langt lavere enn det datamaskinenes beregninger tilsa.

– Sist vinter varslet vi noen ganger ti til femten grader feil. Værmodellene klarte ikke kulda som samlet seg i gropene, sier Vignes.

Storbyer best

Fra nå av spiller faktiske målinger av været, som daglig gjøres på landets mange værstasjoner, en enda viktigere rolle på yr.no: De brukes til å kontrollere at datamaskinene beregner riktig vær.

Er det store forskjeller mellom databeregninger og virkelighet er det virkeligheten (altså værstasjonene) som bestemmer, forteller Vignes.

– Alle som bor i nærheten av en målestasjon vil merke forbedringer. Det gjelder spesielt i de store byene og tettstedene hvor det er tett mellom målestasjoner.

– På denne måten blir det større samsvar mellom det meteorologene varsler på radio og tv, og det som yr.no varsler, legger han til.

Blir aldri perfekt

For rundt et år siden gjorde forskerne store endringer på yr.no, nettopp for å forbedre temperaturvarslene. Dette viste seg å fungere godt, men løsningen var langt fra perfekt.

– Er dere i boks nå, mon tro?

– Nei, det vil alltid være utfordringer. Fjoråret hadde blitt mye verre uten de endringene som vi gjorde da, sier Vignes.

Det er særlig tre begrensninger med den nye løsningen, ifølge utvikleren:

  • Hele landet er ikke dekket. Jo nærmere du bor en målestasjon, jo bedre kan temperaturvarslene bli.
  • Det hjelper heller ikke å bo nær en stasjon, om stedet ditt ligger mye høyere eller lavere enn stasjonen.
  • Værmålinger kan bare si noe om nåtidens eller fortidens vær - ikke fremtidens. I situasjoner med raske værskifter kan det nye systemet komme til å korrigere temperaturprognosene i overkant mye.

– Ingen løsninger er hundre prosent perfekte. Men statistisk sett går feilene ned med det nye systemet, avslutter Ole Vignes.

Les mer om forbedringene som ble gjort i fjor: