Nå er det høst, men hvorfor det?

Mange lurer på hva høstjevndøgn betyr, og hva som skjer når vi nå går over til vinterhalvåret.

Hvorfor har vi årstider?

Jordens bane rundt solen tar ett år. I løpet av denne tiden opplever vi fire årstider.

Grunnen til årstidene er at jordens rotasjonsakse, linjen gjennom jorden fra nordpol til sydpol ikke står vinkelrett på planet som jordens bane rundt solen danner.

Hadde den gjort det ville livet på jorden vært adskillig kjedeligere. Tolv timer dag og tolv timer natt alle steder, året igjennom. Det vil si, nær polene ville vi sett solen stryke langs horisonten hele veien rundt, en runde pr dag. Vi ville ikke hatt årstider.

På skråplanet

Heldigvis står jordaksen på skrå i forhold til baneplanet, og vinkelen er 23,5 grader. I sommerhalvåret heller nordpolenden mot solen, og i vinterhalvåret heller nordpolenden vekk fra solen.

Ved vår- og høstjevndøgn derimot, heller ingen av polene verken bort fra eller mot solen! Disse dagene er dag og natt like lange over hele jorden. Solen står overalt opp rett i øst, og går ned rett i vest.

Disse dagene er også spesielle på polpunktene: Både på nordpolen og sydpolen ligger nå solen i horisonten, og går en runde rundt daglig. I syd er den for oppadgående, og går litt høyere for hver dag.

På nordpolen er dette siste dager med sol på et halvt år, og hvert nytt døgn fører solbanen stadig lenger under horisonten.

Hvis du vil regne ut hvor høyt solen står midt på dagen ved høstjevndøgn er dette enkelt nå: 90 grader - stedets geografiske bredde gir svaret. Bor du f.eks på 65 grader nord (og dermed kanskje er trønder) vil solen nå ha maksimal høyde på 90 - 65 = 25 grader over horisonten midt på dagen!

Den årlige variasjonen i solhøyde har sammenheng med jordaksehelningen på 23,5 grader: Midtsommer plusser du på 23,5 grader, og nevnte trønder får makshøyde på 48,5 grader.

Midtvinters trekker du fra 23,5 grader, og ender på fattige 1,5 grader over horisonten på det høyeste. Nesten mørketid altså, grensen for det går ved 66,5 grader nord.