Mot lysere tider i rykk og napp?

Daglengden øker jevnt og trutt fra vintersolverv til sommersolverv. Men den følger ikke en lineær kurve, snarere en eksponensiell kurve. Den er avhengig av breddegraden du befinner deg på, samt jordens helning.

Breddegraden har betydning for daglengden

I Sør-Norge øker daglengden mest rundt vårjevndøgn (i mars). Steder som ligger nord for polarsirkelen vil oppleve størst økning i daglengde like etter at sola er kommet tilbake etter mørketid, eller i dagene før det blir midnattsol.

I Tromsø, som ligger på nesten 70 grader nord og har to måneder mørketid, vil daglengden øke med over 20 minutt de første dagene etter at mørketida er slutt i januar, mens daglengden øker med 8-9 minutt for hver dag i mars.

I mai vil daglengden etter hvert øke med rundt 20 minutt, før midnattsolen gjør seg gjeldende.

Størst forskjell på Svalbard

I Longyearbyen, som nesten har fire måneder mørketid, blir differansen enda større.

Der øker daglengden med 15-18 minutt for hver dag i mars, og i størrelsesorden 30-50 minutt etter mørketid i februar og før midnattsol inntreffer i april.

På rundt 60 grader nord (Oslo og Bergen) er differansene fra dag til dag langt mindre. Like etter vintersolverv øker daglengden med ca 30 sekunder, til maksimal økning i mars med drøye 5 minutter.

• Les også: Snytt for sola, selv om den kom

Værets rolle

På dager med skyet vær og regn, blir det mørkere enn om det er sollys eller klarvær. Da kan daglengden oppleves som kortere enn den egentlig er.

Dette kommer tydelig fram om vinteren hvis det er bar mark og samtidig overskyet. Med en gang snøen kommer, oppleves dagene lysere og lengre, dette fordi snøen reflekterer mye mer av lyset enn en mørk flate.

Lurer du på daglengden på det stedet du befinner deg?

Følgende nettside kan anbefales på det varmeste:

www.timeanddate.no/astronomi/sol/norge