Sommerens ekstremvær i Russland, Pakistan og Europa kan være et varsel om hva som blir vanlig i framtida.
Klimaforskere har dannet seg et grovt bilde av hvordan været typisk kan bli i ulike strøk på kloden hvis den globale oppvarmingen fortsetter som ventet. Og ekstremværet i sommer passer godt inn i det bildet, selv om ikke alle langtidsvarslene er like sikre, og usikkerheten er stor.
Verste i manns minne
– I Russland ble temperaturrekorden i juli brutt igjen i august. Og flommen i Pakistan er den verste i manns minne, konstaterer Omar Baddour, som jobber med klimaendringer for Verdens meteorologiorganisasjon.
Han understreker at det ikke er mulig å si noe om hvordan klimaet forandrer seg basert på én flom eller én hetebølge. Samtidig peker han på at forholdene både i Pakistan og Russland savner sidestykke i landenes historie.
– De stadig nye værrekordene stemmer med prognosene fra FNs klimapanel, fastslår Baddour overfor nyhetsbyrået AFP.
Varmt og tørt
Selv om mange deler av verden kan vente seg mer ekstremvær som følge av klimaendringene, er det store forskjeller mellom de ulike regionene. Varmere og tørrere vær om sommeren vil trolig prege et belte som strekker seg fra sentrale deler av Russland, over Sør-Europa og til Mexico.
På den sørlige halvkule finnes et lignende belte som dekker Sør-Afrika og Australia.
– Både observasjoner de siste 50 årene og klimamodeller tyder på at det vil bli varmere og tørrere i disse områdene, sier klimaforsker Helge Drange, som er tilknyttet Bjerknessenteret i Bergen.
Mer styrtregn
Flommen som har rammet deler av Europa i sommer, er tilsynelatende et brudd med trenden i retning varmere og tørrere vær. Men ifølge Drange er hyppigere oversvømmelser et ledd i en utvikling som innebærer mindre sommernedbør totalt sett, men mer styrtregn når nedbøren først kommer.
I Pakistan og India påvirkes monsunregnet av den globale oppvarmingen. Selv om flommen i år har vært ekstrem, har tendensen i flere tiår gått i retning av kraftigere regn.
– De siste 50 årene er det blitt målt en fordobling av hendelser med store nedbørsmengder under monsunen i India, sier Drange til NTB.
Også flere av datamodellene som brukes til å beregne framtidas klima, tyder på kraftigere monsunregn. Utviklingen forklares blant annet med at varmere luft kan inneholde mer fuktighet – som før eller siden blir til regn.
Usikker framtid
FNs klimapanel mener det er svært sannsynlig at utslipp av klimagasser vil få temperaturen på jorda til å stige, men konstaterer at det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mye varmere det vil bli.
Å beregne hvordan nedbøren forandrer seg, byr på større utfordringer enn temperatur, og Drange understreker at ikke alle prognosene er like sikre.
Både observasjoner og datamodeller viser at vi går mot varmere og tørrere somrer i sørlige deler av Europa og Russland. Men for monsunregnet i Pakistan gir ulike modeller forskjellige resultater, og det er derfor mer usikkert om dagens utvikling vil fortsette i denne delen av verden.
Hvorvidt pakistanere og indere i framtida vil bli rammet av vannmangel eller flom – eller begge deler – kommer også an på en rekke andre forhold. I begge landene finnes det eksempler på at overforbruk har fått grunnvannet til å synke kraftig, noe som øker risikoen for at folk vil få problemer med å skaffe nok drikkevann.