Ledig stilling på øde øy

Du ser kanskje på NRK-serien Bjørnøya som følger ni personer som jobber på den spektakulære øya i Arktis?

To ganger i året sendes en håndplukket gjeng til Bjørnøya, Jan Mayen og Hopen med følgende arbeidsinstruks: Sørge for at du og jeg får et enda bedre værvarsel. For å løse ut billett til en av de tre øyene bør du være litt over gjennomsnittet interessert i natur og vær. I tillegg bør du trives med å bo tett på noen få andre – samtidig som du er isolert.

Går du rundt med en polardrøm har du intet mindre enn tre sjanser nå.

Meteorologisk institutt har nemlig lyst ut en mengde jobber på værstasjonene i det arktiske isødet. Oppstarten er i slutten av mars for Jan Mayen og mai/juni for Hopen og Bjørnøya. I tillegg til meteorologifullmektiger (må ikke være meteorologer), skal det også ansettes kokker, teknikere og driftsledere.

– Folk begynte å ringe oss rett etter at første episode av Bjørnøya-serien var sendt. Det blir en skrekkblandet fryd å se hvor mange søknader vi får inn til de 17 stillingene vi har utlyst, sier ansettelsesansvarlig Hanne Beate Bøe Simonsen ved Meteorologisk institutt.

Les også: Bjørnøya gikk rett hjem

Drømmen som gikk i oppfyllelse

– Jeg sa opp jobben og dro av gårde, forteller Ragnar Sønstebø.

61-åringen fra Dombås er i disse dager på vei til Hopen. For åtte år siden dro han til isødet for første gang, og siden har han vært både på Bjørnøya, Jan Mayen og Hopen hver vintersesong. Nå skal han som en av få gjengangere være stasjonsleder på Hopen til han blir avløst i månedsskiftet mai/juni.

– Det er fantastisk spennende, og det er noe jeg absolutt vil anbefale. For meg var dette en ungdomsdrøm som gikk i oppfyllelse, forteller Sønstebø.

På Hopen og Jan Mayen er det en besetning på fire personer, mens Bjørnøya er litt mer befolket med sine ni. Men selv om befolkningen er liten, er hverdagen alt annen enn ensom.

– Det blir jo som en liten verden. Vi bor og jobber sammen, og har det veldig sosialt. Men man bør være tolerant og omgjengelig, for vi bor jo tett på hverandre, spesielt når det er uvær. Da blir det mye innetid, sier han.

Les også: Et unikt sted
Les også: From Bjørnøya with love

Ikke bare fryd og gammen

Ansettelsesansvarlig Hanne Beate Bøe Simonsen legger stor vekt på å finne et team som kan fungere sammen. Stor interesse for vær, observasjon og natur er en forutsetning. Samtidig mener hun et seks måneders opphold i isolasjon ute i havgapet ikke skal romantiseres. For det første må man kunne ta permisjon fra jobben, i tillegg er ikke seks måneder på en øde øy spesielt familievennlig. Blir du plukket ut må du være der til jobben er ferdig. Og besøk får du ikke lov til å ha.

– Vi gjør dybdeintervjuer for å bli kjent med de vi kaller inn. Her ser vi etter hvor runde de er i kantene, hvor sosiale de er og om de byr på seg selv. De som til sjuende og sist reiser må kunne aktivisere seg selv og andre. På Bjørnøya kan tåka ligge lavt i ukevis, og da kan man ikke være ute. I intervjuene prøver vi å simulere ulike situasjoner for å se hvordan de forholder seg til det, sier Bøe Simonsen.

Les også: Her tar stormen værballongen
Les også: Besøket som vil ta pusten fra deg

Meteorologi og politikk

På Meteorologisk institutt sine værstasjoner på Bjørnøya, Jan Mayen og Hopen har det vært utsendt folk i flere tiår. Eldst er stasjonen på Bjørnøya, som ble opprettet i 1918. I dag er det ikke bare værvarselet som gjør at Norge sender folk til isbjørnenes rike. Politisk er de tre øyene viktig både med tanke på Svalbardtraktaten og beredskapen i norske farvann. Og selv om den meteorologiske utstyrsparken er av en annen verden i dag enn den var for snaue 100 år siden, kan ikke mennesket erstattes.

– Å ha folk til stede på disse øyene er viktig. De automatiske instrumentene er ikke like gode som å ha folk fysisk til stede. Historisk sett var det nok litt tilfeldig at det ble, men de ligger godt spredt og gir oss et stort observasjonsnett, sier seksjonssjef Thomas Olsen ved Meteorologisk institutt.

Menneskeøyet er uunnværlig

Høyt over oss holder satellitter et våkent øye med værsystemene fra oven. Men den andre veien må det et menneskeøye til for å finjustere værmeldingen. Fra værstasjonene på Bjørnøya, Hopen og Jan Mayen går mannskapet i turnus. Hver time hele døgnet går en person ut for å visuelt se hva slags vær det er. Så bærer det inn igjen for å sende rapport til fastlandet. I tillegg tar besetningen ismålinger og sender opp værballonger.

– De generelle lavtrykksbanene kommer fra vest oppe i Norskehavet, og været i Barentshavet påvirker hvordan det blir i Nord-Norge. Observasjonene fra Bjørnøya, Jan Mayen og Hopen gjør dermed at vi kan finjustere værvarselet ytterligere, forklarer Thomas Olsen.

Og søknadsfristen? Den går ut 20. desember.

Se TV-serien Bjørnøya i NRKs nett-tv