Lavtrykkene suger til seg luft

Men hvorfor er det egentlig slik?

Satellittbilde 18.nov 2009

LUFTEN SUGES INNOVER: Det blåser alltid inn mot sentrum av at lavtrykk. Med høytrykk er det omvendt.

Spørsmål fra Sigurd Tvermyr:

Hva er det egentlig som skaper det store luftunderskuddet i et kraftig lavtrykk?

Svar fra statsmeteorolog Marianne Skolem Andersen:

Takk for et interessant (og komplisert) spørsmål!

For å forstå hvordan et lavtrykk utvikler seg og intensiveres må man studere atmosfæren tredimensjonalt. En viktig del av forklaringen på hvorfor et lavtrykk utvikler seg finnes nemlig høyt oppe i atmosfæren.

1) Sola lager de store vindmønstrene

Sola varmer opp områdene nær ekvator mer enn områdene nær polene. Den ulike oppvarmingen gir store temperaturforskjeller i tropene og ved polene. Det er dette sammen med effekten av at jorda roterer (Coriolis-effekten) som skaper de store vindmønstrene på jorda.

Polarfronten, som skiller kald og tørr polarluft fra varm og fuktig subtropisk luft, er viktig for været her hos oss. Polarfronten er nemlig fødeplassen for de fleste lavtrykkene som treffer Norge.

Global sirkulasjon
Foto: NASA

2) Blir bølger rundt jorda

Tilsvarende som på vann kan bølger dannes på grenseflaten mellom den varme og kalde lufta på polarfronten. Det er dette som er begynnelsen på et lavtrykk. For å forstå hvordan dette kan skje må vi se nærmere på bevegelsene i øvre deler av atmosfæren.

I høyden beveger lufta seg i en bølgeform. Bølgene er lange, og det er vanligvis tre til seks bølger rundt jorda.

Bølgebevegelsen i høyden forstyrres blant annet av store fjellkjeder som Rocky Mountains, og det kan dannes kortere bølger. En bølgedal kan ses på som et lavtrykk, mens en bølgetopp er et høytrykk.

Bølge

Et idealisert bilde av sirkulasjonen i 500 hPa. H og L står for høytrykk og lavtrykk i denne høyden.

Foto: met.no

3) Lavtrykket vokser

Vinden høyt oppe i atmosfæren følger denne bølgebevegelsen. Jeg skal ikke gå nærmere inn på hvorfor det er slik, men denne bølgebevegelsen gjør at det noen steder blåser mer luft ut av et område enn det som kommer inn. Dette kalles divergens. Under et område med divergens vil lufta stige oppover, og det dannes et lavtrykk ved bakken.

Så lenge divergensen høyt oppe i atmosfæren er større enn konvergensen ved bakken (mer luft forsvinner ved toppen enn det tilføres ved bakken) vil bakketrykket synke og lavtrykket intensiveres.

Konvergens og divergens

Så lenge divergensen i høyden er større enn konvergensenved bakken vil lavtrykket utvikle seg.

Foto: met.no

4) Lavtrykket dør

I en bølge på polarfronten transporteres kald luft sørover bak lavtrykket og varm luft nordover foran lavtrykket. Dette gir et lavtrykk med varmfront og kaldfront som man kan se på værvarslene.

Trykket stiger hvis mindre luft forsvinner ved toppen enn det tilføres ved bakken. Lavtrykket vil da svekkes og til slutt dø ut.

Polarfronten er da tilbake til utgangspunktet og historien kan gjenta seg.