Kritisk til golfstrøm­skremsel

At havstrømmene kan kollapse får ufortjent mye oppmerksomhet, mener klimadirektør og legger en stor del av skylden på tabloid forskningsformidling.

Tore Furevik

TROR FORSKERNE TAR FEIL: – Det som er kontroversielt tåler ofte ikke tidens tann, sier Tore Furevik om den nye omstridte rapporten som sier at sirkulasjonen i havet (populært kalt Golfstrømmen) kan kollapse.

Foto: Sindre Skrede / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Noen har kanskje reagert med bekymring på forrige ukes oppslag om at Golfstrømmen kan kollapse om rundt 300 år.

Tore Furevik er derimot ikke bekymret. Direktøren ved Bjerknessenteret for klimaforskning og professoren i oseanografi er snarere provosert.

– Jeg tror ikke sirkulasjonen i havet kommer til å stanse, selv om den kan bli svekket, sier Furevik som mener at forskerne bak den nye rapporten bruker unødvendig skremmende begreper.

– De sier at sirkulasjonen i Atlanterhavet kan «kollapse», men prosessen de beskriver går gradvis over mange hundre år. Det er ikke å kollapse.

– En kan like det eller ei, men forskningen har blitt mer tabloid.

  • NB! Den nye rapporten handler om den storstilte sirkulasjonen i Atlanterhavet, kalt AMOC. Den handler ikke om den norske Atlanterhavsstrømmen som går forbi norskekysten. Begge deler blir ofte feilaktig kalt Golfstrømmen. Se faktaboks!
Skjermdump Science Advances

KOLLAPS: Kan en prosess som foregår over 300 år kalles 'kollaps'? Nei, mener Tore Furevik som er skeptisk til tittel og ordvalg i den nye rapporten om Golfstrømmen.

Foto: Skjermdump Science Advances

– Dette er tvilsom praksis

Fureviks kritikk handler om tabloidisering, men også om selve forskningen som er gjort.

Den nye rapporten tar utgangspunkt i det mange mener er en svakhet ved dagens klimamodeller – at de overdriver stabiliteten til havstrømmene.

Birthday Canyon, Grønland

GRØNLAND: Isen som smelter her kan svekke, eller i verste fall stanse, sirkulasjonen av vann i Atlanterhavet.

Foto: James Balog / NTB Scanpix
Golfstrømmen

ENORMT SYSTEM: Vannet i Atlanterhavet flytter seg fra ekvator mot polene og tilbake.

Foto: Stefan Rahmstorf (Nature 1997), Creative Commons BY-SA 4.0.

Ved å endre mengden salt i utregningene, har forskerne funnet at fremtiden ser mørkere ut for havstrømmene enn det andre utregninger viser.

Dette er Furevik skeptisk til. Utregningen, altså modellen, er fortsatt like mangelfull.

– Det er en tvilsom praksis. Du forsøker å reparere feilen på en kunstig måte.

– Forskerne overselger resultatene

Furevik er også skeptisk til måten funnene blir kommunisert på. I presseomtalen sies ingenting om usikkerheten knyttet til forskningen, og valg av begrep som «kollapse» får saken til å virke mer dramatisk enn det som er tilfellet.

– Forskere overselger gjerne resultatene for å få presseomtale, sier han forteller at dette særlig ofte gjelder ting publisert i de store tidsskriftene Nature og Science.

Ved Bjerknessenteret har de forsket på havstrømmer i mange år, men kan ikke vise til like oppsiktsvekkende funn som i den aktuelle rapporten.

– De som sier at havstrømmene fortsetter som før, får mindre oppslag, sier Furevik.

– Det er slik dagens samfunn er skrudd sammen. Du må komme med noe nytt, ikke bare bekrefte at ting var som du trodde de var.

Er ikke enig

Liu Wei som er hovedforfatter bak den nye studien er ikke enig i kritikken fra Tore Furevik.

Han viser selv til et intervju i Business Insider hvor han snakker om svakhetene ved studien og at den nå må følges opp av andre.

Hovedfokus til forskerne har vært den brede enigheten om at modellene overdriver stabiliteten til den storstilte sirkulasjonen i Atlanterhavet, på fagspråket kalt AMOC. Dette har de forsøkt å gjøre noe med.

– Modellene må alltid forbedres. Spørsmålet er, gitt tilstanden på modellene i dag, – hva skal vi gjøre? Og kan vi lære noe nyttig? Vi mener at vår justering av saltinnhold er en måte å komme videre på, sier Wei.

PACIFIC-CLIMATE-WARMING

MER BEKYMRET FOR DETTE: I Stillehavet kjemper folk for å beskytte seg mot et høyere havnivå. Om havstrømmene skulle bli svekket og det blir hakket kjøligere i Nord-Europa er det slike ting som bekymrer Furevik. – Dette er bagateller i forhold til de mange andre dramatiske konsekvensene forbundet med den globale oppvarminga, som fullstendig vil overskygge det at deler av Nord-Atlanteren kanskje kan bli litt kaldere.

Foto: - / Afp