Normal

Korstoget yr.no

Norges største værside provoserer og engasjerer i hele Europa. Det er ikke tilfeldig.

Anton Eliassen

- I USA er all offentlig informasjon i prinsippet gratis. Dette er en amerikansk idé, sier direktør Anton Eliassen.

Foto: met.no
Ballonger

yr.no fyller ett år 19. september. Nettsiden har i dag over én million brukere i uken.

Foto: Hiroshi Higuchi / Getty Images
rebus0910

Eliassen vil gjøre det tryggere for småbåter å ferdes på havet.

Foto: Berge, Asbjørn Odd / Asbjørn Odd Berge/NRK

Skal vanlige folk betale for å få et detaljert værvarsel fra statlige meteorologer? Nei, sa direktøren for Meteorologisk institutt for noen år siden.

Resultatet heter yr.no. Nettsiden er hans korstog for å frigjøre informasjon som er eid av det offentlige.

Dobbel betaling

Ta en titt nederst på den blå menyen, helt til venstre på denne siden! Klikker du på «gratis værdata» kan du enkelt og gratis få værvarsel til avisen eller nettsiden din. Andre steder på yr.no finner du satellitt- og radarbilder, i tillegg til det populære ”time for time”-varselet.

Tidligere tok Meteorologisk institutt seg betalt for disse tjenestene, akkurat som andre tilsvarende institutter i Europa. Etter hvert fikk det statlige værinstituttet betenkeligheter med dette. Skulle folk betale for en tjeneste som de allerede hadde betalt over skatteseddelen?

- Problemet var også at salget gikk dårlig. Folk var ikke villige til å betale for temperaturen time for time på Gjøvik. De greide seg med det som fantes, forteller direktør Anton Eliassen.

Meteorologene satt dermed på detaljerte værvarsler som aldri kom ut til folk.

–Fullstendig bortkastet, sier Eliassen.

Med yr.no når meteorologenes varsler frem til over en million mennesker hver uke. Eliassen er overbevist om at flere offentlige aktører må frigjøre dataene de sitter på, slik som Meteorologisk institutt nå har gjort:

– Nå er vi synlige og kan gi noe tilbake til skattebetalerne.

Ikke kommersielt

Eliassen presiserer at yr.no bare skal inneholde værinformasjon som er av allmenn interesse. Kommersielle produkter, som detaljerte varsler for oljenæringen, skal ikke ligge på yr.no.

- Vi må sette grensen sånn at det også blir plass til kommersielle aktører, forklarer han.

Men at det er vanskelig å trekke grensen mellom det som er kommersielt og det som er av allmenn interesse, innrømmer Eliassen. Snart legges detaljerte varsler om hav og bølger ut på yr.no. Disse har utvilsomt et kommersielt potensiale, men Eliassen mener hensynet til allmennheten er viktigere:

–Varslene for kyst og hav er med på å sikre liv og verdier og må derfor være tilgjengelig for alle.

Værvarsel for Umeå på yr.no

yr.no har blitt en populær nettside i Sverige.

Foto: yr.no

Alle vil ha ”en yr”

yr.no har vakt oppsikt i hele meteorologi-Europa. Ikke alle reaksjoner er positive, kan Eliassen fortelle. Blant annet har franske Météo-France ytret misnøye med at nordmennene tramper i deres bed.

Men de høye brukertallene på yr.no blir alle imponert av, forteller Eliassen:

- yr har blitt et begrep, og nå snakker andre land også om å lage ”en yr”. yr.no er faktisk prosessdrivende for den europeiske situasjonen i meteorologi.

En usikker fremtid for yr.no?

For å gi rom til kommersielle aktører kan myndighetene sette grenser for den offentlige værtjenesten. Dette kan få store konsekvenser for yr.no.

Men Anton Eliassen frykter ikke for fremtiden. Den store suksessen som nettsiden har hatt, gjør det vanskelig for dem som ønsker å begrense tjenesten. Dette er en kamp han har tenkt å vinne.

- Staten må tillate at vi gir ut informasjon som vi likevel må ha for å gjøre jobben vår. Jeg tror at dette synspunktet vil vinne frem i Norge uansett regjering. Folk skal få igjen mest mulig for det de betaler i skatt.

Les mer om suksessen: yr.no - ett år og allerede stor