Kan et «snilt» lavtrykk bli «slemt»?

«De tusen sjøers land» kan gi et ekstra gir til lavtrykk som er på vei østover, forteller meteorologen.

Ladoga

Uvær på veg inn over innsjøen Ladoga i Russland, som er Europas største innsjø.

Foto: Wikipedia

En observant Yr-bruker lurer på hvorfor et lavtrykk som er «snilt» i Norge, kan blir «slemt» i Russland:

Veldig ofte ser jeg lavtrykk med skyer og nedbørsområde passere Sør-Norge og gi små eller moderate mengder nedbør her på Østlandet. Men på sin vandring østover kan samme lavtrykk gi store nedbørsmengder og snøkaos langt inn i Russland. Når lavtrykk mister piffen og energi når de treffer land, så lurer jeg på hvorfor disse lavtrykkene plutselig finner så mye ny energi (og nedbør) når de er langt inne over Russland?

Får energi over vann

Dette er et interessant spørsmål. Et lavtrykk utsettes for så mangt på sin vei.

I grove trekk kan man si følgende: Et lavtrykk tar opp energi når det vandrer over åpent hav, og det vil som regel avgi det meste av nedbøren på losiden av et fjell eller en fjellkjede. Men så kan det altså tilføres ny energi og aktiveres igjen på sin vandring videre.

Norge ligger i vestavindsbeltet, og er dominert av lavtrykk og fronter som kommer fra Atlanterhavet. Disse følger høydestrømmen.

YR: De tusen sjøer

Fjellene bremser

Tenk deg et lavtrykk som har vandret over Atlanterhavet, og som har kurs mot Vestlandet. Her vil nedbørsfronten støte mot fjell, og luftmassene heves og bremses, og det felles ut en god del nedbør.

Når fronten da vandrer videre østover, er det som regel lite nedbør igjen. Østlandet ligger altså i le for nedbør som kommer vestfra.

Men på sin ferd videre østover kan lavtrykket igjen aktiveres, når det passerer over hav og innsjøer. Vi har både Skagerrak, Østersjøen, Finskebukta, Bottenviken og Kvitsjøen som kan tilføre lavtrykket ny energi, såframt disse ikke er islagt.

I Sverige er det et par store innsjøer, mens Finland med rette kan kalles de tusen sjøers land. Også vestlige deler av Russland har mange innsjøer.

kebnekaise

Kebnekaise i Nord-Sverige med sine 2106 moh. er et eksempel på et fjell som kan bremse frontsystemer.

Foto: Fjellfotografen.se

Innsjø = ekstra futt

Lavtrykket har altså mulighet å ta opp mye energi underveis, særlig når det også er mye varme involvert. Når nedbørsfronten bremses, f.eks. ved å møte fjell i nordlige Sverige/Finland eller Russland, vil man kunne få en ny runde med kraftig nedbør på losiden.

Også manglende vind eller et kraftig høytrykk vil kunne gjøre at fronter stopper opp og avgir mye nedbør i et område.