Kald eller varm østavind?

Østavinden er ofte ekstra sur og kald når den blåser fra seg i fjorder, fjell og daler. Men når blir østavinden varmere?

Hardangerfjorden

ØSTAVIND I HARDANGER: Her, og mange andre steder i Norge hvor det er fjorder og fjell kommer det ofte kalde utfallsvinder på vinteren, men på sommeren kan de gi en ekstra lunk.

Foto: Christensen, Marte/Scanpix / Aftenposten

Skyformasjon

Slike skyer, Lenticularis-skyer, opptrer ofte over eller på lesiden av fjell der det i sterk vind dannes fjellbølger.

Foto: Tore Samuelsen

Spørsmålet kommer fra yr. no-bruker Magnar som bor i Hardanger.

Der er det ofte kaldt på vinteren når østavinden kaster seg nedover fjellsidene. Nå lurer han på når han kan vente seg varmere østavind.

Varmere vind når snøen smelter

Østavind (eller fralandsvind i dette tilfellet) vil naturlig være kaldere når underlaget der vinden kommer fra er snødekket/frosset, og man ser bort fra andre effekter enn ren avkjøling.

I et landskap med fjell, fjorder og daler – som i Hardanger, og mange andre steder i Norge – er det vanlig med kalde utfallsvinder i vinterhalvåret.

Etter hvert som daglengden øker, sola får mer tak og snøen etter hvert smelter, blir det mindre av dette fenomenet.

Ta en titt på de ulike fenomenene østavind kan gi:

Utfallsvind

Blåtind i Troms

Kald vind kaster seg ofte ned fjellsidene på vinterstid. Bildet er fra Blåtind i Troms.

Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX
Soloppgang

Utfallsvinden har maksimal styrke en stund før soloppgang.

Foto: ErlSvanhild Asheim Smedmann

Om vinteren blir det produsert mye kaldluft på fjell og vidder. Til slutt er «begeret fullt» og det renner over, ned daler og fjorder.

Det er det samme som skjer med vannet i et elvestryk eller en foss, vannet tar den letteste veien nedover.

Kald luft er tyngre enn varm luft, og vil dermed legge seg underst og føres nedover som utfallsvind/drenasjevind.

Utfallsvinden har maksimal styrke en stund før soloppgang.

Storskalaeffekt

Hvis det i tillegg er et østlig vindfelt på storskala (se faktaboks), som vi får når det for eksempel ligger et høytrykk over Nordkalotten, vil kald luft kunne strømme helt fra Sibir til Norge.

Dette har vi opplevd en del av den siste tida. Da vil man få en forsterkning av kaldluftsdrenasjen på Vestlandet, fordi det storstilte vindfeltet trekker i samme retning som de lokale effektene.

Fønvind

Høst ved kommunesenteret i Lierne

På Østlandet er det vestavinden som gir fønvind mens i resten av landet er det østavinden.

Foto: Bengt Steinar Nordbakk

Fønvind oppstår når det er forholdsvis varm luft i fjelltoppnivå som blir transportert ned på lesida. For at det skal kunne skje må det være ganske sterk vind i høyden.

Linseformede skyer på lesida av fjelltoppene vitner om både vind og bølgebevegelse.

Fønvind kan oppstå hele året, men er nok mest vanlig her til lands om høsten.

Husk at mens det er øst- og sørøst vind som lager føn på Vestlandet og deler av Trøndelag og Nord-Norge, er det vestavind som lager fønvind på Østlandet.