Isbre på Grønland mistar fem milliardar tonn is i året

Det vil føre til å auka havnivået i fleire tiår framover, meiner amerikanske forskarar.

Isfjell i solnedgang

Varmare havstraumar gneg på undersida av isbreane på Grønland.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

I 2012 skaut smeltinga av isbreen Zachariæ isstraum nordaust på Grønland fart, går det fram av ny forsking.

Zachariæ Isstrøm er stor. Den utgjer fem prosent av heile iskappa på Grønland.

Om den smeltar fullstendig, vil havnivået globalt auke med 46 centimeter.

– Dette er nok ei side av Grønland som begynner å miste masse. Det er som ein båt som tek inn vatn frå alle kantar, seier Jeremie Mouginot frå UCI som har skrive forskingsrapporten, til Science magazine.

Over- og undervarme

Allereie i 2000 begynte isbreen å bevege seg fortare. For tre år sidan akselererte den igjen, og auka farten med om lag 125 meter i året. Der fronten av breen møter havet, kalvar den store isberg ut i Atlanteren.

Undersida av isbreen blir erodert av straumar som kjem med varmt sjøvatn. Samstundes smeltar toppen av isbreen som eit resultat av tiår med aukande temperaturar i lufta. Breen blir tynnare, og kalvar store isberg ut i Atlanterhavet.

Konklusjonen til forskarane er at stadig varmare hav truleg har spelt ei stor rolle i å trigge isbreen sin tilbaketrekking, men kunnskapen om det som skjer under iskappa er framleis ikkje tilstrekkeleg, skriv forskaren Jeremie Mouginot.

– Vi treng fleire oseoanografiske observasjonar i den kritiske sektoren av Grønland for å finne ut korleis framtida blir, konstaterer han.

Jakobshavnbreen (Ilulissat) på Grønland i 2007

Sjølv om Zachariæ Isstrøm smeltar fortare enn nokon gong, er det framleis fleire gonger treigare enn Jakobshavn-isbreen (på bildet) på vestkysten av Grønland på. «Ein båt som tek inn vatn frå alle kantar», er forskaren Jeremie Mouginot si skildring av Grønland i Science magazine.

Foto: MICHAEL KAPPELER / AFP

NASA: – Konsekvensane vil bli merka i tiåra framover

For å halde oppsyn med iskappa i polare strøk brukar forskarane satellittar frå NASA og

Zachariø Insstrøm

Dersom heile Zachariæ Isstrøm på Grønland smeltar kan havet stige med 46 cm.

Foto: LANDSAT (NASA/USGS

fem andre internasjonale romselskap.

Observasjonane gir dei informasjon om endringar i størrelse, form og posisjonen til isen over lange periodar. Men kvifor blir det lagt så store ressursar i å overvake polare strøk?

Isenkappa på Grønland ligg på land. Den sig har ein liten haug på seg, og isen sig sakte utover frå sentrum mot havet. Isbreane legg seg i fjordarmane langs kysten, og strekk seg heilt ut til havet.

Landisen på Grønland inneheld ti prosent av alt ferskvatnet i verda, og om dette vatnet flyttar seg frå land til vatn, vil havnivået stige mykje.

Det er ikkje lenge sidan forskarane lurte på effektane havnivået dersom dei store isbreane i verda trekk seg tilbake, seier Eric Rignot som var med på forskingsprogrammet til Science.

– No treng vi ikkje lure lenger. I eit par tiår no har det vore mogleg å direkte observere resultata av global oppvarming på polare isbrear. Endringane er store, og påverkar no dei fire hjørnene av Grønland.