Hvorfor drønner isen?

Har du vært ute på skøyter i løpet av vinteren? Går du på islagte vann og holder på litt utover ettermiddagen, hører du dem: Drønnene i isen. Skummelt? Ja! Farlig? Nei!

Is på holden i Verran
Foto: Aldis Reinaas

Kilde: Meteorologisk institutt

Artikkelen er flere år gammel.

At is kan lage så mye lyd er ganske utrolig. Sikkert er det, at lyden sier noe om hvilke krefter som er i sving!

Trekker seg sammen

Drønnene i isen handler om at det blir kaldere. Den logiske forklaringsrekken er slik:

  1. Det øverste laget på en innsjø eller elv fryser til is. Isen oppnår etter hvert en viss tykkelse.
  2. Isen fryser fast i breddene på elva eller innsjøen, og rundt steiner eller øyer.
  3. Om dagen varmes isen opp, fordi dagtemperaturen er høyere enn nattetemperaturen. Som kjent tar varmt vann mer plass en kaldt vann. Det samme gjelder for is. "Varm is" tar mer plass enn "kald is". Les mer om dette: Spørsmål og svar om is på met.no
  4. Mot kvelden synker temperaturen, og isen kjøles ned. Dermed tar den mindre plass - dvs. den trekker seg sammen.
  5. Isen i seg selv flyter oppå vannet, men fordi den også henger fast i bredder, øyer og stein, foregår ikke sammentrekningen uten problemer. Bevegelsen og dét faktum at isen sitter fast får isen til å sprekke.
  6. Drønnene du hører der du står på skøyter i skumringen, er lyden av is som trekker seg sammen og sprekker.

Farlig?

Lyden av is som sprekker er forholdsvis dramatisk, men farlig er det ikke. Isen beholder tykkelsen uavhengig av sammentrekning og utvidelse, og den flyter. Sprekker som oppstår på denne måten gjør altså ikke isen mindre sikker enn den var da du la i veg mens dagen var lys og klar.

Så mye trekker isen seg sammen

Sola går ned over innsjøen din, og skyggene blir lange. La oss si at temperaturen faller med 1 °C. Hvordan vil dette virke inn på isen? Ser du for deg en isstrekning på 10 meter vil temperaturfallet virke inn på strekningen med en effekt som gjør isen 0.5 millimeter kortere. Sagt på en annen måte: Du vil oppdage en sprekk på ca. 0.5 millimeter for hver tiende meter is du legger bak deg.

Faller temperaturen med hele 10 °C vil isen bli 0.5 cm. (5 mm) kortere pr. tiende meter.

Temperaturens virkning

Hvor følsom er isen for temperaturendringer, i forhold til andre stoffer?

  • Lar du temperatur virke inn på både jern og is, vil du se at isen trekker seg fem ganger så fort sammen som jernet.
  • Betong og is: Is trekker seg fem ganger så fort sammen som betong.
  • Gull og is: Is trekker seg fire ganger så fort sammen som gull.
  • Aluminium og is: Is trekker seg dobbelt så fort sammen som aluminium
  • Kork eller tre og is: Temperatur har liten eller ingen effekt på kork eller tre.

Apropos...

Langt ut på hver sin side av skalaen finner du glass og kvikksølv. Glass reagerer enda senere på temperatur enn hva jern og betong gjør. Kvikksølv er uhyre temperaturfølsomt, og utvider eller trekker seg sammen ved den minste temperaturforandring. Derfor var kvikksølv i glass et svært godt instrument for å måle temperatur - før man oppdaget kvikksølvets mindre heldige egenskaper.

Farlig!

Det som er farlig, er å gå ut på for tynn is. Meteorologisk institutt er ikke ekspert på dette området, men på skiforeningen.no kan du lese råd og tips om is. Der kan du bla lese følgende:

"Skøytestaven med pigg skal være utformet slik at du med et hugg kan slå igjennom 5 cm sort ferskvannsis (stålis). Dette er den nedre grense for hva man normalt bør skøyte på. Sjøis (saltvannsis) bør være noe tykkere."

Spørsmål og svar om is på met.no

Om isvett på skiforeningen.no