Hvordan blir det storm?

Det er Yr-bruker Shohinabonu Abdalova som lurer på dette, og det skal vi prøve å forklare.

Vind er luft som beveger seg, akkurat som havstrømmer og elver er vann som beveger seg. Men hvilke værfenomen får lufta til å flytte på seg?

Drives av forskjeller i lufttrykket

Luftrykket forteller hvor mye lufta over oss veier. Hvis lufta et sted veier mye I forhold til områdene rundt får vi høytrykk. Hvis den veier lite, får vi lavtrykk. Akkurat som vann som renner nedover, blåser vinden fra høytrykk til lavtrykk. Jo større trykkforskjellen er, desto fortere beveger lufta seg. Når lavtrykkene er veldig dype, blir trykkforskjellen stor. Derfor blir det ofte storm sammen med dype lavtrykk.

Vindstyrken påvirkes av fjell og kyst

Når vinden treffer fjell eller kyst kan det skje flere ting som forsterker vindhastigheten. Hvis lufta blir presset inn gjennom en smal dal, vil hastigheten øke. Hvis det er stille på bakken, men mye vind i høyden og den vinden blåser over en fjellkjede, kan fjellene forstyrre luftstrømmen sånn at det danner seg bølger i lufta. Disse kalles fjellbølger, og hvis de treffer bakken kan man plutselig få veldig sterk vind.

Kald luft som renner nedover

En annen ting som får lufta til å bevege seg er når fjellsider, platåer og isbreer avkjøles så mye at lufta over dem blir veldig kald. Fordi den kalde lufta er tung, renner den nedover langs med fjellsider og dalstrøk. Dette kalles for drenasjevinder eller katabatiske vinder. De blir sterkest når det er klarvær med store temperaturforskjeller, og når det ikke finnes noen store lavtrykk som påvirker vinden I motsatt retning. Aller sterkest blir de i polare strøk. Der kan de faktisk komme opp i orkan styrke.

Fartsvind

Den vanlige måten å oppleve vind på, er når lufta beveger seg i forhold til oss. Når vi mennesker beveger oss i høy hastighet i forhold til lufta, vil vi også oppleve kraftig vind. Det kalles fartsvind.

Beauforts vindskala

Betegnelse	Virkning på land	Virkning til sjøs	Vindhastighet m/s
Stille	Røyken stiger rett opp	Sjøen er speilblank	0-0,2
Flau vind	Vindretningen sees av røykens drift	Krusninger danner seg på havflaten	0,3-1,5
Svak vind	Følbar, rører på trærnes blader, løfter en vimpel	Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker	1,6-3,3
Lett bris	Løv og småkvister rører seg, vinden strekker lette flagg og vimpler	Småbølgene begynner å toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme	3,4-5,4
Laber bris	Løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågrener, strekker større flagg og vimpler	Bølgene blir lengre. En del skumskavler	5,5-7,9
Frisk bris	Småtrær med løv begynner å svaie, på vann begynner bølgene å toppe seg	Middelstore bølger som har en mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme	8-10,7
Liten kuling	Store grener og mindre stammer rører seg, det hviner i telefontrådene, det er vanskelig å bruke paraply, man merker motstand når man går	Store bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt	10,8-13,8
Stiv kuling	Hele trær rører seg, vanskelig å gå mot vinden	Sjøen hoper seg opp, og hvitt skum fra bølgertopper som brekker begynner å blåse i strimer i vindretningen	13,9-17,1
Sterk kuling	Brekker kvister av trærne, tungt å gå mot vinden	Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelig markerte strimer med vinden	17,2-20,7
Liten storm	Hele store trær svaier og hiver, takstein kan blåse ned	Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å «rulle». Sjørokket kan minske synsvidden	20,8-24,4
Full storm	Sjelden inne i landet, trær rykkes opp med rot, stor skade på hus	Meget høye bølger med lange overhengende kammer. Skummet som dannes i store flak driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes	24,5-28,4
Sterk storm	Meget sjelden, følges av store ødeleggelser	Ualminnelig høye bølger. Små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene. Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden	28,5-32,6
Orkan	Forekommer meget sjelden, uvanlig store ødeleggelser	Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum	>32,7