Hvor vanlig er bisol og midnattsol?

Mange har sendt bilder av vakre solnedganger i det siste. John Slettjord lurer på hvor ofte midnattsol og bisol inntreffer samtidig.

Bisol av midnattsol

BISOL: Dette bildet er fra Kjeldebotn i Ofoten. På begge sider av midnattsolen ser du solsøyler i regnbuens farger. Det er også en form for bisol.

Foto: John Slettjord

Når solen står lavt, må sollyset gå en lenger vei gjennom atmosfæren. På sin vei spres det blå og grønne lyset vekk og etterlater de varmere fargene.

Men for å få vakre solnedganger, må det være en del vanndamp og helst litt skyer. Da spres det røde lyset av vanndampen og reflekteres i skyene. Det gir et fascinerende fargespill som varierer minutt for minutt, også etter solen har gått ned.

Skyer av iskrystaller

I høye og kalde luftlag er vanndampen i luften frosset til sekskantede iskrystaller. Krystallene kan være så spredt at man nesten ikke ser dem, eller de danner synlige skyer, som slørskyer.

Når lyset treffer krystallene, avbøyes det i ca. 22 graders vinkel. Det fokuserer lyset og kan gi optiske fenomener som halo og bisoler.

Carl Ludvig Kjelsen har sendt et bilde som viser en flott halo hvor solen står høyt på himmelen. Siden avbøyningsvinkelen avhenger av lysets bølgelengde, blir det et fargespill på tvers av haloen, som i en regnbue.

Bisol

Halo

HALO: Noen ganger kan man se iskrystallene som en ring rundt solen.

Foto: Carl Ludvig Kjelsen
Bisol

TYDELIG BISOL: Dette bildet er tatt om vinteren. Da er det lettere å se fenomenet fordi det finnes iskrystaller nær bakken.

Foto: Wikimedia Commons

Bisol er et fenomen i familie med haloen. Bisoler sees tydeligst når solen står nær horisonten. Da opptrer de 22 grader fra solen, en på hver side. Effekten er mest kraftig når det er veldig kaldt og det finnes iskrystaller i luften nær bakken, såkalt «diamantstøv». Men bisol kan også oppleves om sommeren.

Om det blir bisol eller solsøyler, eller begge deler, har faktisk å gjøre med størrelsen på iskrystallene. Mindre krystaller daler vannrett ned, som et ark papir. Det gir bisol. Større krystaller vipper mer og gir solsøyler.

Hvor ofte inntreffer midnattsol og bisol samtidig?

Det vakre bilde av midnattsolen med bisoler er altså et resultat av minst tre måter lyset har blitt brutt på sin vei gjennom atmosfæren.

Ifølge Wikipedia og Atmospheric Optics opptrer en eller annen type halo i snitt 100 ganger i året, og er altså langt mer vanlig enn regnbuer.

Så i fint vær med høye, tynne skyer, er sjansen for å oppleve midnattsol og bisol samtidig ganske stor.