Når solen står lavt, må sollyset gå en lenger vei gjennom atmosfæren. På sin vei spres det blå og grønne lyset vekk og etterlater de varmere fargene.
Men for å få vakre solnedganger, må det være en del vanndamp og helst litt skyer. Da spres det røde lyset av vanndampen og reflekteres i skyene. Det gir et fascinerende fargespill som varierer minutt for minutt, også etter solen har gått ned.
Skyer av iskrystaller
I høye og kalde luftlag er vanndampen i luften frosset til sekskantede iskrystaller. Krystallene kan være så spredt at man nesten ikke ser dem, eller de danner synlige skyer, som slørskyer.
Når lyset treffer krystallene, avbøyes det i ca. 22 graders vinkel. Det fokuserer lyset og kan gi optiske fenomener som halo og bisoler.
- Les også: Ligger regnbuen opp-ned?
Carl Ludvig Kjelsen har sendt et bilde som viser en flott halo hvor solen står høyt på himmelen. Siden avbøyningsvinkelen avhenger av lysets bølgelengde, blir det et fargespill på tvers av haloen, som i en regnbue.
Bisol
Bisol er et fenomen i familie med haloen. Bisoler sees tydeligst når solen står nær horisonten. Da opptrer de 22 grader fra solen, en på hver side. Effekten er mest kraftig når det er veldig kaldt og det finnes iskrystaller i luften nær bakken, såkalt «diamantstøv». Men bisol kan også oppleves om sommeren.
Om det blir bisol eller solsøyler, eller begge deler, har faktisk å gjøre med størrelsen på iskrystallene. Mindre krystaller daler vannrett ned, som et ark papir. Det gir bisol. Større krystaller vipper mer og gir solsøyler.
Hvor ofte inntreffer midnattsol og bisol samtidig?
Det vakre bilde av midnattsolen med bisoler er altså et resultat av minst tre måter lyset har blitt brutt på sin vei gjennom atmosfæren.
- Les også: – Ser ut som rene malerier
Ifølge Wikipedia og Atmospheric Optics opptrer en eller annen type halo i snitt 100 ganger i året, og er altså langt mer vanlig enn regnbuer.
Så i fint vær med høye, tynne skyer, er sjansen for å oppleve midnattsol og bisol samtidig ganske stor.