Hvor kommer blåtimen fra?

En time hver ettermiddag farges himmelen i Blåfjell blå. Da åpner fjellet seg og blånissene får endelig komme ut. Livet er godt å leve.

Men blåtimen finnes ikke bare i NRKs julekalender på TV. Nå i desember er det nemlig blåvær nok til oss alle - og det varer i rundt en time både morgen og kveld.

Ser ting i et nytt lys

– Den blå timen er en gave. Da er det god vinter og knitrende snø, sier Gudny Ingebjørg Hagen, forfatter og alle blånissers mor.

– Alle barn vet at det er blånissene som lager blåværet.

Blånissene lager nemlig blåbærsaft hver dag, når solen går opp og ned. Det er dette som farger himmelen blå, forklarer Hagen. Og når nissene lager blåvær til den lange julenatten er det helt spesielle blåbær som brukes.

Blått lys med god sprett

Men på Universitetet i Oslo er ikke blåbærsaft en del av pensum. Her handler det om vinkler, stråling og partikler.

I følge professor i solfysikk, Viggo Hansteen, oppstår blåtimen når solen er under horisonten. Egentlig gir solen fra seg både rødt og blått lys, men når den har kommet langt nok ned er det bare det blå lyset som når frem til oss.

De blå lyspartiklene oppfører seg nemlig annerledes enn de røde og kan skifte retning undervegs, forklarer Hansteen.

– Det er akkurat som baller du kaster i veggen. De blå partiklene treffer oksygenmolekyler i atmosfæren og spretter til siden. Mens det røde lyset bare går rett frem, brytes det blå lyset lettere.

Været hjelper til

Om vinteren bruker solen ekstra lang tid på å gå ned. Da er vinkelen mellom solens bane og horisonten liten, forteller statsmeteorolog Ole Nielsen. Mange steder i Norge varer skumringen en hel time nå i desember.

Dette handler nok mest om astronomi, men også været spiller inn sier meteorologen.

– For å få den fineste blå himmelen må det være skyfritt. Og når det er klarvær blir det jo også kaldt. Da stråler varmen ut i verdensrommet og luft og bakke blir veldig kald.