Hva skjer med dette vannet?

Kokende vann. Iskald luft. Hva skjer når de to møtes? Hvor mye kulde skal til før vannet blir til snø?

John Smits eksperimenterer i femten minusgrader, i forb med tv-serien Værbitt.

Et spennende spørsmål kom fra tv-seer Rune Moe Fredriksen, i forbindelse med programmet Værbitt som ble sendt direkte fra militærleiren i kalde Bardufoss siste søndag:

– Kan dere få kokende vann til å bli snø? Er det kaldt nok på Bardufoss til det? Og kan dere forklare hva som skjer med vannmolekylene?

Statsmeteorolog og Værbitt-programleder John Smits bestemte seg for å gi Rune et skikkelig svar på første del av spørsmålet og gjennomførte eksperimentet i videoen over.

Konklusjonen er klar: 15 minus er ikke kaldt nok for å gjøre kokende vann til snø.

Dette skjer i videoen

Mye av vannet som John hiver opp i lufta lander på bakken som vann. Ingenting skjer!

Anja Røyne

Fysiker: Anja Røyne lurer på hva som skjer dersom man bruker kaldt vann og ikke kokende vann.

Foto: uio

Men det er også noe «tåkeaktig» som oppstår i lufta, der vannet har vært.

– Det som skjer er at vannet kondenserer, forklarer fysiker Anja Røyne ved Universitetet i Oslo før hun utdyper det hele:

  • En del av det varme vannet som er kastet opp i lufta fordamper.
  • Når dampen kommer ørlite lengre bort fra lufta som har blitt varmet opp av vannet, kondenserer den igjen og blir til små dråper i den kalde lufta som er rundt. Det er nemlig plass til mer vanndamp i varm luft enn i kald luft.

Lufta fylles dermed av bittesmå svevende dråper – ja, det oppstår en aldri så liten lokal sky.

Det blir også dannet en liten sky når John Smits puster ut varm og fuktig luft: Den kalde lufta rundt ham klarer ikke holde på fuktigheten og dermed blir det dannet små vanndråper.

Hvis det hadde vært kaldere

På nettet finnes det utallige videoer som viser at kokende vann blir til snø på et blunk, bare lufta er kald nok. I mange av tilfellene er det hele 30 minusgrader eller kaldere, mot bare 15 minus på Bardufoss der John Smits eksperimenterer.

Om du setter ut en kopp med vann i rundt 30-40 minusgrader, tar det tid før vannet fryser til is. Men dersom du kaster vannet opp i lufta går det fortere, forklarer Røyne.

– Da får du fordelt kulda veldig godt. Du får mer overflate enn i en kopp og da fryser det lettere. Det er hovedprinsippet.

Denne vinteren har det gått en arktisk kuldebølge over hele USA, og gitt minusgrader i alle de femti statene. Her kan du se hvordan det går når en mann i Minesota leker seg med vann sprengkulda:

Blir ikke «vanlig» snø

At vannet blir omdannet til vanlig snø, er en forkaring som kan nyanseres, forteller Røyne.

Snøkrystaller har vanligvis hatt en lang ferd gjennom lufta. Armer har fått tid til å vokse ut og danne vakre snøkrystaller slik vi kjenner dem.

Snøkrystaller

Vakkert: En lang ferd gjennom lufta har fått ett og ett molekyl til å feste seg til til isen.

Foto: www.colourbox.com

Slik blir det ikke med vann som hives ut fra en kopp, og får en svært kort ferd gjennom lufta:

Isen som da blir dannet får form som små kuler – uten de karakteristiske armene. Med andre ord blir vannet omdannet til noe som minner mer om kunstsnø enn tradisjonell snø!

Finnmark: Hvem vil forsøke med vann fra springen?

Hvorfor er det alltid kokende vann som blir hevet opp i lufta? Er det bedre med varmt vann enn kaldt vann?

Dette er fysiker Anja Røyne nysgjerrig på. Er det fordi kontrasten mellom det kokende vannet og den isende kulda er så fascinerende, at folk alltid velger kokende vann? Eller har kokende vann spesielle egenskaper?

Kulda biter seg fast lengst nord i landet disse dagene, og dermed gir Røyne og yr.no utfordringen videre til dere i vår nordligste landsdel:

  • Kast vanlig romtemperert springvann opp i lufta. Se hva som skjer.
  • Kast deretter kokende vann opp i lufta. Er noe annerledes nå?

Kanskje blir det ikke kaldt nok i nord denne uka, med rundt 25 minusgrader, men det er verdt et forsøk!

Lag gjerne en liten video og send til yr@nrk.no eller legg på vår facebookside!