Stormflo, eller høy vannstand, truet med å legge deler av kyststripen fra svenskegrensen til Kristiansund under vann tidligere i uken.
Da renner det også inn med spørsmål til meteorologene: For hva er egentlig forskjellen på vannstand/flo og flom?
Dette er to forskjellige fenomen. Flom brukes om vannoppsamling i forbindelse med mye nedbør, slik som da det regnet mye på Vestlandet i oktober og vårflommen herjet i Trysil. Vannstand er derimot oppstuing av havet i kyst- og fjordstrøk.
IKKE FLO, MEN FLOM: Her fra vårflommen i Trysil 2014. Oppstår som følge av mildt vær, snøsmelting og nedbør.
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpixDenne saken handler om vannstand/flo:
Vannstand = tidevann + værets virkning
Tidevann
Tidevann er havets reaksjon på gravitasjonskreftene til sola og månen, og blir kalt astronomisk tidevann. Det største bidraget til det tidevannet kommer fra månen, selv om sola har mye større tiltrekningskraft, fordi månen er nærmere jorden.
Tidevannet går sin vante gang, og kan regnes nøyaktig ut langt fremover i tid. Tidevannet opptrer som stabile svingninger ved helt presise frekvenser. I Norge er det Kartverket som beregner det astronomiske tidevannet.
Finn tidevannet der du bor på sehavniva.no.
STORM I BODØ: Sterk pålandsvind kan skape stormflo.
Foto: Berthold HeinrichsVærets virkning
Utfordringen ved varsling av vannstand ligger i bidraget fra været. Været er mindre stabilt, og vannstandsendringen er direkte knyttet til værsystemenes utvikling, som oftest er knyttet til lavtrykkenes passering langs norskekysten.
Lufttrykkvariasjoner, vindpåvirkning og variasjoner i temperatur- og saltinnhold er de viktigste årsakene. En tommelfigerregel er at dersom lufttrykket synker med 1 hectopascal (hPa) vil vannet stige en 1 centimeter. Sterk vind stuer i tillegg opp vann ved kysten. For Norge sin del er det for det meste vind fra sør og vest som er skumlest.
Stormflo
I forbindelse med kraftige lavtrykk kan vannstandsøkningen bli stor, og vi kaller det «stormflo». Dette oppstår når lavtrykk passerer norskekysten. Økningen i vannstand kan være opptil en meter på grunn av værets bidrag.
Høyest stormflo ventes de gangene værets bidrag sammenfaller ved springflo, 1-2 dager etter fullmåne eller nymåne.
Figur som viser tiltrekningskraftene fra månen og sola når det er fullmåne og nymåne, altså ved springflo.
Foto: vannstand.noLav vannstand
I høytrykksituasjoner med fralandsvind får vi vannstand som er lavere enn den beregnde tidevannet. I Oslofjorden er det for eksempel registrert minst 1 meter lavere enn tidevannsberegningen.
Selv om man vanligvis får mest skader på infrastruktur når det er høy vannstand, kan lav vannstand også føre til skader. Båter kan for eksempel bli skadet dersom fortøyningen blir for stram.
Les mer om hvorfor «tidevannet ikke er likt over alt» på Kartverket sin nettside.
Referansenivå
Noe som kan forvirre ytteligere er at vannstanden ofte presenteres med forskjellige referansenivå, hvor de mest vanlige er sjøkartnull, middelvann eller normalnull 1954. Så her gjelder det å være fokusert.
