Normal

Hva er nordmenn uten snø?

Vinter, snø og ski betyr like mye for nordmenn som kongefamilien og norske flagg, mener historiker. Om snøen forsvinner – hvordan skal det gå med oss da?

Therese Johaug

Vekker sterke følelser: Therese Johaug jubler etter at hun ble verdensmester på 30 km fellesstart for kvinner, Holmenkollen 2011.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

Snø i metervis og et folkeferd som mestrer den til fingerspissene. Dette er noe som kjennetegner nordmenn og vårt syn på oss selv, ifølge historiker Karsten Alnæs.

Dersom den globale oppvarmingen fortsetter kan snøen innen slutten av dette århundret være en saga blott i vinterlandet Norge.

– Om snøen forsvinner vil det skape en veldig frustrasjon, sier historikeren, som altså mener at snøen er et like viktig identitetsmerke som flagget og kongen.

  • Hvordan er snøforholdene der du bor i fremtiden? Se kartet nederst på siden!

1700-tallet: Barske nordmenn og bløte dansker

Snøen begynner å bli en del av den norske identiteten allerede på andre halvdel av 1700-tallet. Norge er under danske styre, og i København leter norske studenter etter noe som er typisk norsk.

Karsten Alnæs

Symbolikk: Det var særlig på 1700-tallet at snø og kulde fikk stor betydning for det norske, sier Karsten Alnæs.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX
Påskeskirenn

En klassiker i påsken: I 2014 er vinteren mest til glede og mindre til besvær for nordmenn.

Foto: Bildehagen
Fridtjof Nansen

Mestret snø og kulde: Fridtjof Nansen krysset Grønland på ski og kom seg nesten til Nordpolen.

Foto: Henry van der Weyde (George Grantham Bain Collection - Library of Congress), Wikimedia Commons
Snø på Utsira

En sjelden dag på Utsira i Rogaland: Her er snøen bare på kort visitt.

Foto: Kjell Jøran Hansen / NRK

– Det er jo når man møter de fremmede ute, at man ser sin egen egenart, sier Karsten Alnæs.

Studentene griper tak i den norske grana, et barskt klima, kulde og snø. De lager viser og skriver dikt. Fortellingen vil også ha det til at Johan Nordal Brun går rundt midtvinters i bare t-skjorte og skryter av hvor mye han tåler.

Budskapet er enkelt: Vinter og snø gjør nordmenn tøffe og hardføre, mens danskene og folk fra sydligere breddegrader er «bløte».

Sent på 1800-tallet får interessen for snø og kulde et nytt oppsving, da Nansen krysser Grønland og Roald Amundsen blir den første til å nå Sydpolen.

2014: Skirenn og sport

I dag dyrker nordmenn snø på en annen og mer romantisk måte, forteller Alnæs.

Det handler om en moderne lengsel bort fra byen og mot det rene. Vi har tid og penger til å drive friluftsliv og nyte, ikke overleve, vinteren.

– Og så handler det om idrettsutøvere og sportsidioti, legger Alnæs til. Therese Johaug som passerer målstreken i Holmenkollen med et primalskrik. Sunne og sterke og joviale Marit Bjørgen. Begge holder liv i myten om at «Norge er best med ski på bena».

– Snøen er et like sterkt identitetsmerke i dag som før, men det er på en annen måte, forteller Alnæs.

Kan kystfolk gå på ski?

Man skulle kanskje ikke tro det, men snø er allerede i dag sjelden vare i deler av vinterlandet Norge.

Utsira utenfor Haugesund er en slik plass: Her ligger snittemperaturen vinterstid over null grader. Dermed kvalifiserer ikke øya for vinter, slik meteorologene definerer den.

På Utsira er det et annet værelement som gir identitet. Vinden styrer alt fra påkledning til hvordan trærne vokser og hvorvidt fergen legger til på nordsiden eller sørsiden av øya.

I videoen under kan du bli med når Eli Kari Gjengedal i tv-serien Værbitt arrangerer øyas første skirenn noensinne. Klarer også «vinterløse» nordmenn å mestre snøen?

Eli Kari på tur til Utsira i serien Værbitt.
Eli Kari Gjengedal arrangerer skirenn på Utsira, øya uten vinter, i tv-serien Værbitt.

Den norske snøen er truet

Den grønne Utsira-vinteren kan bli regelen mer enn unntaket i fremtidens Norge, dersom klimaforskernes prognoser om et mildere og våtere klima slår til.

Analyser gjort av Dagrun Vikhamar Schuler, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, viser at vinteren endrer seg på to måter:

For det første blir snøsesongen kortere over hele landet. Høsten og våren flytter seg nærmere hverandre (på bekostning av vinteren). Sommeren går av med «seieren» og blir lengre.

For det andre kommer mengden snø til å endre seg over hele landet. Her deler klimaforskerne århundret i to:

  • Frem til 2050 vil snøgrensen krype opp til rundt 800-900 meter. Over denne høyden blir det stadig mer snø, mens det blir mer regn i lavereliggende områder. Typiske vintersportsteder, som Ustaoset, Hemsedal og Geilo kan med andre ord få mer snø i tiårene som kommer. Samtidig ser det skummelt ut for steder som Tryvann, som ligger på rundt 500 meters høyde.
  • I siste halvdel av århundret kryper regnet og snøgrensen stadig lengre oppover. Da blir det også mindre snø i høyereliggende områder. Skiløypene på Ustaoset, Hemsedal og Geilo kan være grønne året rundt, fordi år-til-år variasjonene kan bli større.

Prognosene for fremtiden viser bare et gjennomsnitt av vær, understreker Schuler. Selv om snittet tilsier lite snø, kan det også komme snørike vintre slik vi kjenner dem i dag.

– Snø blir et fjernt minne

Hva skjer med nordmenn og vår identitet dersom snøen forsvinner?

– Jeg tror det hadde kommet til å skape en veldig frustrasjon, sier historiker Karsten Alnæs. Folk vil lengte etter snøen og det vil ta lang tid før identitetstilknytningen forsvinner.

Selv husker Alnæs en rekke vintre på Østlandet hvor det var lite snø i Nordmarka. Det vakte stor bekymring, men på slik kort sikt var ikke identiteten i fare.

– Men dersom det fortsetter å være snøfritt i all uendelighet blir snøen til slutt et fjernt minne og vil tape interessen, avslutter historikeren.

Kart: Slik kan fremtidens snøvinter arte seg

Kartet under viser hvordan klimaforskernes prognoser tilsier at snøvinteren kan være i perioden fra 2071 til 2100, sammenlignet med normalperioden mellom 1961 og 1990 (som var en snørik periode). Her forutsetter de at våre utslipp av klimagasser fremover er på et middels nivå.

Du kan for eksempel lese dette ut av kartet:

  • Oslo kan få 50-60 færre dager med snø i året, i gjennomsnitt.
  • Høyfjellet i Sør-Norge kan få 30-40 færre snødager i året, i gjennomsnitt.
  • Finnmarksvidda kan få 30-40 færre snødager i året, i gjennomsnitt.
  • Høyereliggende deler av kystnorge kan få 80 færre snødager i året, i gjennomsnitt. I praksis betyr disse rundt 80 dagene at vinteren forkortes med en måned i hver ende.
Endring i snødager 2071-2100

Kartet viser endring i gjennomsnittlig antall dager med snødekke over 50% pr år, fra perioden 1961-1990 til perioden 2071-2100.

Foto: met.no