Her tar stormen værballongen

Ballongen til værobservatørene på Bjørnøya må opp fire ganger i døgnet, men været spiller ikke alltid på lag...

Tomas Eliesen slipper værballong på Bjørnøya.

Uvær på Bjørnøya: Det er glatt på bakken og vinden er sterk. Flere ganger opplever besetningen på Bjørnøya at ballongen sprekker. Når ballongen stiger til værs, gjør den værmålinger opp i 30 000 meters høyde som brukes av meteorologene på fastland.

Vi er på Bjørnøya i det arktiske isødet, langt fra sivilisasjonen. Her bor og arbeider en liten gruppe mennesker i værets tjeneste. Alle er håndplukket for å kunne tåle belastningen det er å leve isolert, omgitt av mørke, hav, is, uvær og isbjørn.

Hver eneste time, året rundt, måler de været og rapporterer inn til fastlandet. Alt for å gi deg og meg bedre værvarsler.

Bjarne Ringstad Olsen

Mye vær: – Om vinteren har vi storm og snøfokk. I juli er det tåke i rundt 25 dager, forteller Bjarne Ringstad Olsen som har bodd et halvt år på Bjørnøya.

Foto: Rune Nilsen
Hanne Bøe Simonsen

Viktig: – På fastlandet har vi mange værstasjoner. Ute i havet har vi bare noen få og de blir ekstra viktige, sier Hanne Bøe Simonsen.

Foto: Karine Nigar Aarskog / nrk
Værballong i ovn

Varme: Ballongene legges først i ovnen, slik at de skal bli varme og myke før de blåses opp.

Foto: Karine Nigar Aarskog / NRK
Værballong

Gass: Ballongen fylles med gass og slippes opp i lufta til 30 000 meters høyde.

Foto: Karine Nigar Aarskog / NRK

– Det er mye som kan gå galt, og ofte er det været selv som gir trøbbel, forteller Bjarne Ringstad Olsen. Han er en av hovedpersonene i en ny tv-serie på NRK1 om livet på Bjørnøya.

– Dette er ekte hverdagshelter. Den jobben de gjør er alfa omega i forhold til værvarsler, sier Hanne Bøe Simonsen ved Meteorologisk institutt. Hun har hatt ansvar for å plukke ut den eksklusive besetningen på Bjørnøya.

– På trynet i en snøskavl

Fire ganger i døgnet skal værballongene til værs på Bjørnøya. Det setter sitt preg på arbeidshverdagen, forteller Bjarne Ringstad Olsen.

Ballongene skal slippes til samme tid over hele verden, for å gi et best mulig øyeblikksbilde av værsituasjonen. Da er det ikke rom for forsinkelser og teknisk krøll, – eller mye vind som kan slenge ballongen veggimellom.

– I juletider hadde vi store problemer med å få sendt opp ballongene fordi det var storm. Vi måtte komme oss et stykke ut fra bygningene for å slippe turbulenser. Flere ganger åpnet vi porten og løp ut, bare for å gå på tryne i en snøskavl, sier Olsen

Flyene kunne ikke gått

Tusenvis av sjømil unna, på værvarslinga i Tromsø, tikker ferske værobservasjoner fra Bjørnøya inn.

Statsmeteorolog Raphael Kühnel har ansvar for å varsle vær for Nord-Norge denne dagen, og kikker med jevne mellomrom på målingene. Stemmer varselet hans med virkeligheten?

Uten en realitetssjekk er værvarsler lite verdt, forteller Kühnel.

– Det er mye trafikk mellom fastlandet og Svalbard, og Bjørnøya ligger midt mellom. Skip skal til oljeplattformene og det er mange fiskere som befinner seg ute på havet.

– Flyene til Svalbard kunne faktisk ikke gått uten værobservasjonene. Vi sender bare ut varsler hvis de kan verifiseres, legger meteorologen til.

Måler også badetemperatur

Tilbake på Bjørnøya. Dag og natt – her tar været aldri pause. Derfor jobber også de åtte observatørene turnus. I løpet av døgnet angriper de været fra alle kanter:

  • Værballonger slippes opp fire ganger i døgnet om vinteren og to ganger i døgnet om sommeren. Sonden i ballongen måler vindretning, vindstyrke og luftfuktighet helt opp til 30 000 meters høyde.
  • Manuelle observasjoner gjøres fra bakken: De måler blant annet nedbør og vurderer skytype, skymengde og skyhøyde etter gitte kriterier.
  • I tillegg gjøres automatiske målinger av vær på bakken: De måler blant annet temperatur, vindstyrke og luftfuktighet. Utstyret må vedlikeholdes.

– I tillegg måler vi badetemperaturen, sier Olsen og forteller at det går sport i å bade på Bjørnøya. Stort sett viser målingene at sjøen har mellom to minus – og to plussgrader. Når sommervarmen setter inn kan man til og med få hele fire plussgrader.

Selv er Olsen en badepyse og kan ikke skryte på seg et eneste bad. Kollega Kari Petronella Grunnførfjord Finstad er derimot øyas badenymfe. Da Yr intervjuet henne i mai 2014, hadde hun nettopp tatt årets niende sjøbad:

Kari Petronella Grunnførfjord Finstad, ansatt ved Meteorologisk institutt sin målestasjon på Bjørnøya, hopper i ishavet!

Kan gå seg bort i tåka

Det er ikke bare vind og snø som kan gi trøbbel for værobservatørene. Bjørnøya er et av stedene i verden hvor været skifter fortest, forteller Olsen.

– Tåka kan komme på sekunder. Og når den kommer er det vanskelig å rapportere mye annet enn tett tåke.

Det kan være farlig å bevege seg langt bort fra husene på Bjørnøya. I tillegg til tåken kan også isbjørn være farlig, forteller Olsen. I 1971 ble en av værobservatørene drept av nettopp isbjørn.

– Når vi går ut tar vi alltid med gps-en, rifla, signalpenn og ekstra klær, uansett hvor kort turen er.

Heldigvis spiller også været på lag med værobservatørene. Om du lurer på hvordan en værballong egentlig skal slippes opp og fly av gårde, kan du se her:

Bjarne sender opp værballong

Se serien «Bjørnøya» i NRKs nett-tv