Her slår lynet oftast ned

Lynet slår ned på jorda mellom 40 og 50 gonger i sekundet. Men kvar treff dei?

TOPSHOTS-FRANCE-WEATHER-LIGHTNING

SPEKTAKULÆRT: Lynshow i byen Tours sentralt i Frankrike.

Foto: GUILLAUME SOUVANT / Afp

Det er heilt andre ting enn Tor med hammaren som avgjer kvar dei elektriske kunstverka treff bakken.

Varm landjord

To stadar i verda får flest av dei 1,4 milliardar lynnedslaga som treff jorda per år. Det er rundt innsjøen Maracaibo i Venezuela, og områda langt aust i Den demokratiske republikken Kongo, melder NASA Earth Observatory.

Lynkart fra NASA

TETTHEIT: Dei lilla områda har rundt 0,1 lynnedslag per kvadratkilometer. Dei lyserosa har flest – rundt 150 lynnedslag per kvadratkilometer, ifølge forskning.no.

Foto: NASA

Lokal topografi og vindtilhøve kan gjere at lynet ofte slår ned i nokre område. Men det forskarane ser ut ifrå satellittbileta, er at lynet oftare slår ned over land enn hav, og ekstra ofte kring ekvator.

Forklaringa på dette er at landjord absorberer solstrålar og blir fortare varma opp enn vatn. Når lufta rett over bakken blir varma opp, blir den lettare.

Statsmeteorolog Frode Hassel forklarer at den lette lufta dreg med seg fukt til vêrs, og dannar ei sky når den blir nedkjølt i høgda. Inni skya kan vinden komme opp i 20–25 m/s, og dei voldsomme vertikale vindane skapar elektriske spenningsforskjellar som blir til lyn og tore.

Mest i tropiske strøk

Rundt 70 prosent av lynnedslaga skjer i tropane. Sidan vatn er dårlegare på å lagre varme enn landjorda, slepp Arktis, Antarktis og verdshava unna.

Medan nokon område i verdan må slite med torevêr heile året, får andre sin dose i kortare periodar.

VENEZUELA-CATATUMBO/WIDERIMAGE Lightning strikes over Lake Maracaibo in the village of Congo Mirador, where the Catatumbo River feeds into the lake, in the western state of Zulia

SPENNING: Ved Maracaibosjøen lynar det mest i verda.

Foto: JORGE SILVA / Reuters

Forskarane i NASA har blant anna funne ut at i Brahmaputradalen i India får hyppige lynnedslag i mai, rett før monsunsesongen. I sentrale delar av Afrika og dei nordvestlege delane av Sør-Amerika må dei derimot slite med tore og lyn heile året

Varierer med årstidene

Kvar lynet slår ned mest i Noreg, varierer med årstidene. Om sommaren merkar vi effekta av oppvarma landjord spesielt på Austlandet. Ein sommardag med fint vêr og gode temperaturar kan fort utvikle seg til ein dag med vind og torevêr.

Men i den kalde årstida er det kysten som får flest torebyer. Då er det ikkje soloppvarming av bakken som er orsaka.

Lyn og tore om vinteren kan bli danna ved at havet har varmare temperatur enn lufta rundt. Når denne lufta møter lågtrykk med kald nordavind i bakkant, smell det. Torebyene driv frå havet inn mot kysten.